Miljøvernere og forbrukere kan være en kraftfull kombinasjon

Jeg kommer nok aldri til å glemme sankthansaften 2014. Da slapp vi nyheten over hele landet om at WWF Verdens Naturfond advarte nordmenn mot å spise reker fra Nordsjøen og Skagerrak. Forvaltningen av rekebestandene i disse områdene var så kritikkverdig at vi fryktet for framtiden, og særlig fryktet vi for konsekvensene av den omfattende, ulovlige dumpingen som hadde foregått i rekefiskeriet altfor lenge. Vi krevde strengere regler for å sikre et mer miljøvennlig rekefiske. Inntil det kom på plass, plasserte vi altså rekene i rød kategori i WWFs sjømatguide.

Sjømatguiden er et bidrag fra WWF til det utvalget av kampanjer og sertifiseringssystemer som skal gi miljøtips til bevisste forbrukere. Det finnes mange slike: Fra internasjonale «stewardship standards» for tømmer, fisk og fiskeoppdrett, via det fellesnordiske miljømerket Svanen og det offisielle Ø-merket for økologiske produkter, til boikottaksjoner som den norske kampanjen mot produkter med palmeolje.

Slike initiativ pleier å vekke mest oppmerksomhet når de forteller forbrukerne hva de IKKE bør kjøpe. Slik gikk det med rekerådene våre også: Vi fikk raskt bekreftet at nordmenn er glad i reker, spesielt på sankthansaften. Utspillet vårt ble møtt med en storm av kritikk. Rekefiskerne protesterte, naturlig nok. Fiskeriministeren satte seg demonstrativt til og spiste reker i beste sendetid på nyhetene. Men etter noen turbulente uker, skjedde en interessant vending. Flere rekefiskere erkjente at det foregikk ulovlig dumping på havet og at det var et problem som de ønsket at myndighetene skulle gjøre noe med. Andre viste fram smarte løsninger for å unngå å få for små reker, som måtte hives over bord, i fangsten.