Den bekymringsfulle fremtiden

Eldrebølgen har vært et mye brukt begrep for å beskrive fremtidsutfordringene i Norge. Utredninger fra flere tiår har vist til at dagen de store fødselskullene i Norge fra de første etterkrigsårene når pensjonsalderen, vil vi få problemer med å oppfylle forpliktelsene vi har til pensjoner og annen velferd.

Babyboomen som store deler av Vest-Europa og USA opplevde etter andre verdenskrig var sterkere og mer langvarig i Norge enn i andre land. I løpet av tiden som har gått siden det i 1946 ble født så mange som 70 000 barn i Norge, har andelen pensjonister i dag økt til mer enn 13 prosent. Samtidig har andelen barn i førskolealder gått fra 13 prosent i 1950 til 9 prosent i dag. I samme periode har statens rammer og offentlig sektors overtagelse av det som tidligere var et privat ansvar økt enormt. Velferdsstaten har økt sterkt i samme tidsrom som levestandard og kjøpekraft ellers har blitt vesentlig bedre. Eller sagt på en annen måte: Vår egen, personlige evne til å ivareta og dekke egne velferdsbehov blir stadig større, samtidig som vi i stadig sterkere grad sender velferdsregningen til skattebetalerne.

NOU 2004:1 Modernisert folketrygd