Hei, DNV, høye strømpriser blir helt feil for Norge

I et intervju med DN 19. juni hevder DNVs forskningsleder Sverre Alvik at høye strømpriser må til for å redusere forbruket til norske husholdninger og at kjernekraft er uegnet i et strømmarked som blir enda mer ustabilt enn det vi ser i dag.

Vi har med interesse lest DNVs nye rapport om energiomstillingen. Men fra vår faglige synsvinkel, er det en god del vi forundrer oss over.

Alt snudd på hodet

La oss ta det første først. I 100 år har vi bygget opp et kraftsystem sentrert rundt forbrukens behov. Vi har lagt til rette for elektrifisering av samfunnet. Derfor merker befolkingen det ekstra godt når strømprisen bykser i taket.

Nå er alt snudd på hodet. Forbruket må tilpasses produksjonen. Denne tilpasningen tvinges frem ved at vi skal redusere forbruket når strømprisen er høy. Derfor har ikke strømstøtte noen plass i et slikt system.

I et slikt system er det heller ikke plass til kjernekraft fordi den bidrar til å presse ned ekstremprisene i de sol- og vindløse periodene. Men her vil nok DNV si at strømstøtte faktisk er like ille som kjernekraft. Ingen av delene bidrar til at forbruker eksponeres for ekstreme strømpriser.

Lite hensiktsmessig

Det er likevel vanskelig å se for seg hvordan Norge skal være rustet for den fremtiden DNV ser for seg. Norge er blant de landene i verden som bruker mest strøm per innbygger, kun slått av Island. Årsaken er vår rikelige tilgang på vannkraft som har produsert kraft lokalt til norsk industri og befolkning.

Vårt kalde klima og spredte bosetting har gjort det lite hensiktsmessig å benytte andre energikilder til oppvarming. Unntaket er de store byene hvor fjernvarmenettet har vokst ut. Over 900 000 hjem varmes nå av varmepumper, etter utfasing av oljefyringen.

Død og industridød

Internasjonale studier viser at høye energipriser om vinteren fører til flere dødsfall på grunn av kalde hjem. Det rammer de aller fattigste hardest. Det er estimert at de lave energiprisene i USA som følge av skifergassrevolusjonen har spart 12 500 dødsfall per år.

The Economist anslår at energikrisen har tatt livet av flere mennesker i Europa enn Covid-19-pandemien. Disse funnene burde etterlate en bitter ettersmak i munnen når det argumenteres for høyere energipriser for befolkningen.

En løsning på denne utfordringen er å ha kraft som er tilgjengelig hele året, uansett vær eller vind. Det har vi hatt i vannkraften og dens magasiner. Det kan vi også få fra kjernekraft.

Kjernekraft er altfor bra

Våre ferske forskningsfunn viser at selv om utnyttelsen av kjernekraften går ned med høyere andel sol- og vindkraft i systemet, økes verdien av kraften enda mer. Det er altså ikke noe problem for kjernekraft, men heller for de energikildene som kun kan produsere når strømprisen er lavere – noe som gjør at de går med store økonomiske i tap.

Strømprisen må gjerne være 0 kroner per kilowattime (kWh) halvparten av året, men så lenge den er 2 kroner per kilowattime resten av året, er ikke det et problem for kjernekraften. På sikt, dersom kjernekraften tar en større andel av kraftforsyningen, vil den også bidra til å redusere prissvingningene i systemet.

Som Alvik er inne på, kan kjernekraftutbygging kombineres med forbruk. Samlokalisering reduserer nettutbyggingsbehovet siden kraften produseres ved siden av forbrukeren. Det reduserer skjulte systemkostnader som kan koste oss som samfunn dyrt.

Lønnsomhetsillusjonen

Varsellampene blinker når Alvik hevder at vi må satse ensidig på sol- og vindkraft fordi han ikke er i tvil om dette vil være svært lønnsomt. Hvorfor trengs det da statlig støtte for vind- og solcelle-investeringer?

Det virker som man ikke har tatt inn over seg at verdien av vind- og solkraft faller med økende mengde i nettet. I Tyskland ser vi at solkraft bare får betalt 48 prosent av gjennomsnittlig strømpris i mai måned i år.

Sol- og vindkraft har uten tvil sin plass i energisystemet. Men jo større andel de har, jo dårligere blir lønnsomheten, og jo vanskeligere blir det å drifte strømnettet.

Kjernekraftmyter

Til slutt deler Alvik noen seiglivede myter. Det rår en misoppfatning om hvor ufleksibel kjernekraft er. På grunn av dens lave drifts- og brenselskostnader har den historisk kjørt flatt pedal.

Det har ikke vært så stort behov for fleksibel drift før nå. Men de kjernekraftverkene som bygges i dag kan endre produksjonen med 30 til 50 prosent av installert kapasitet innen ti minutter. De kan tilby 10 prosent av sin kapasitet som balansekraft og gjøre daglige lastsykluser ned til 50 prosent av kapasiteten.

I Norge vil ikke fleksibilitet fra kjernekraft være i like stor grad nødvendig. Med kjernekraft som grunnstamme, vil vannkraften i større grad fristilles til å produsere mer fleksibelt hele året. Det øker samfunnsverdien av våre felles naturressurser.

Ikke behov for strømstøtte

Vi vil utfordre den nyetablerte tankegangen om at forbrukere må tilpasse seg kraftproduksjonen. For industri kan dette bety at man heller lokaliserer seg der man får tilgang på stabil kraft, slik Blastr sine grønne stålprosjekter gjorde. Og verre kan det går for de som sliter med å betale strømregningen.

Vi trenger et kraftsystem som benytter seg av alle tilgjengelige verktøy for å få til energiskiftet. Det innebærer forbrukerfleksibilitet for de som har mulighet. Og mer stabil kraft for de som ikke har denne muligheten. Her er kjernekraft en joker, som med minimale naturinngrep kan produsere utslippsfri kraft året rundt. Det bidrar til å presse ned ekstremprisene, som på sikt vil gjøre strømstøtte overflødig.