For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Jeg kan forsikre Ole Asbjørn Ness om at jeg både leser stortingsmeldinger og Minerva (jeg er abonnent!). Dette er et forsøk på å gi Ness nattesøvnen tilbake, og å gi leserne et utvidet perspektiv på hvorfor regjeringen mener det er riktig å bruke kraft fra land til norsk sokkel og produksjonen av olje og gass.
Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel er underlagt både en særnorsk CO2-avgift, og er en del av kvotepliktig sektor i EU. Dette gir altså sterke økonomiske insentiver til at oljeselskapene finner teknologiske løsninger for å redusere egne utslipp fra produksjonen. Summen av CO2-avgiften og kvoteprisen er også den prisen samfunnet setter på disse utslippene og dermed førende for hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjøre av tiltak. Regjeringen har dessuten varslet at samlet CO2-pris bør være på 2000 kroner per tonn i 2030.
Alt dette er vel, men så blir det mer komplekst. Det er helt riktig som regjeringen skriver i stortingsmeldingen at effekten av kraft fra land som klimatiltak er usikkert. Dette har vi da heller ikke noe behov for å legge skjul på. Det er ikke jeg som tuller, men Ness, når han forsøker å fremstille det som om at han har skjønt noe jeg ikke gjør. Tøys! Det som er realiteten, er at Stortinget har vedtatt et nasjonalt mål for reduksjon av klimagassutslipp innen 2030. Videre har Stortinget vedtatt at petroleumsnæringen skal kutte egne utslipp med 50 prosent, også innen 2030. Disse målene er ikke mulig å nå uten store kutt også innenfor petroleumsnæringen og kraft fra land er det eneste realistiske alternativet for de store kuttene (jf. KonKraft «Framtidens energinæring på norsk sokkel»)
Jeg har ikke noe problem med å sette meg inn i argumentasjonen til Ness eller andre som kritiserer kraft fra land som klimatiltak. Ja, det er usikkert om det har effekt. Likevel er det slik at det Ness i bunn og grunn polemiserer imot ikke er kraft fra land, men klimapolitikken og klimamålene som Stortinget har vedtatt. Med de premisser og det utgangspunkt Ness har inntatt, ser jeg ikke nytten av å gå inn i ytterligere detaljer som mekanismene i EUs kvotesystem eller investeringsregimet på norsk sokkel, for den del. Det som likevel er uomtvistelig fakta er at kutt i utslipp er kutt i utslipp. Det er ingen automatikk i at utslipp som kuttes et sted, oppstår et annet. Ei heller vil jeg gå god for tallene Ness kaster rundt seg. Tiltakskostene for de kraft fra land-prosjektene som er gjennomført er i alle fall langt under 4000 kr per tonn.
I meldingen viser vi at med vårt solide kraftoverskudd er det fullt mulig å gjennomføre elektrifiseringen av samfunnet. Helt konkret skal vi klare både klimaplanen og de modne kraft fra land-prosjektene på kort sikt. Det utfordrer ikke kraftbalansen i Norge. Derimot ser vi at det vil være behov for å ruste opp strømnettet ytterligere på sikt dersom vi fortsetter storstilt elektrifisering og bygger nye næringer med økt kraftbehov.
Det er jo et forslitt uttrykk som heter å ta ballen, og ikke mannen. Med stortingsmeldingen «Energi til arbeid» gjennomfører vi altså en politikk som er i tråd med det et bredt flertall i Stortinget har vedtatt. Da får jeg heller tåle at både jeg og olje- og energiministeren fremstilles som naut.
Med ønsker om god nattesøvn i lyse sommernetter!