Pixabay
Vi, eliten
Den viktigste samfunnsutfordringen i dag er ikke gapet mellom den bittelille makteliten som Klassekampen definerer opp, og «resten». Det er gapet mellom vinnerne og taperne i meritokratiet.
Hvem er eliten i Norge i dag? Nyttårsrakettene hadde knapt sluknet før Klassekampen sparket i gang årets første snakkis om folk og eliter. Det blir sikkert ikke den siste.
Noe av det som har vakt reaksjoner, er hvem Klassekampen (og Trygve Gulbrandsen, forfatter av boken «Elites in an Egalitarian Society. Support for the Nordic Model») definerer som elite. I gårsdagens avis forteller Bjørgulv Braanen for eksempel om en e-post han fikk fra en leser: leseren var akademiker og historiker, og datteren var rådgiver i et departement. Hvorfor kvalifiserte ikke noen av dem under Klassekampens definisjon av eliter?
Samfunnsforsker Gulbrandsen, som Klassekampen lener seg på, har spurt 1939 personer som alle har toppstillinger, altså 0,04 prosent av befolkningen. Det er samfunnets absolutte toppsjikt. Ikke minst er det et pengesterkt sjikt.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her