Putin, Spetalen og Markedet

JJ lurer på om han har havnet på feil klode: På TV hamrer spekulanten og milliardæren Spetalen mot kraftmarkedet. Arbeiderpartiets olje- og energiminister Aasland velsigner det – og hyller utenlandskablenes fortjenester. Hva fortjenesten består i er dog uklart: Han avfeier i hvert fall at de påvirker prisene. Det er det nemligPutin som gjør.

For å oppsummere: Kapitalistene mener marked er dårlig. Arbeiderpartiet mener marked er bra. Prisen i markeder settes av Putin. JJ lurer på om Spetalen og Arbeiderpartiet egentlig har skjønt hva et marked er. Formodentlig har Putin skjønt det.

JJ er også usikker på om regjeringen helt har forstått dette med kablene. Ifølge Aasland har Norge et helt perfekt antall kabler! De siste kablene til Tyskland og Storbritannia flyttet ikke prisene, men sikret forsyningssikkerheten, solidariteten og det grønne skiftet! Med bare én kabel mindre ville Norge vært uten strøm, uten solidaritet og uten grønn energi.

Men flere kabler? Fysjom, æsj, det vil ikke Aasland ha. Grensa går her! En eneste kabel til er et svik mot norske husholdninger og norsk industri, og vil utvilsomt – det må alle da alle forstå – føre til en så katastrofal prissmitte at vi snart må hente inn Nakstad igjen for å drive smittevern..

I motsetningen til dagens katastrofale priser, altså, som er diktert av Putin personlig, og ikke har noe med kablene å gjøre.

Skjønner’u?

Forøvrig er JJ lei av strømdebatten. Alle snakker om skyld, ingen snakker om løsningen. Ikke i mediene, i hvert fall. I korridorene, derimot, er lobbyistene i god gang. De som har de feteste budsjettene til påvirkning, vil påvirke fremtidens energipolitikk mest. Gitt at markedsøkonomien fungerer, så gir det et ganske optimalt resultat. De feiteste lobbybudsjettene tilhører de beste prosjektene.

I teorien.

Men hvis lobbymarkedet er like dysfunksjonelt som kraftmarkedet synes å være for tiden, er JJ ikke sikker på at teorien fungerer. Hva om havvind-lobbyen er drevet av oljeselskaper som kan spare skatt og CO2-avgifter på å lempe utgifter over på fellesskapet?

Og lobbymarkedet er der fordi kraftproduksjon er et spørsmål om subsidier, konsesjoner og forbud. Av og til tenker JJ at hvis Aasland virkelig er så glad i kraftmarkedet, kunne det være en idé å faktisk ha et marked:

Har du peiling, ordentlig peiling, skaffer du deg investorer, bygger et kraftverk og gleder deg til konkurransen. Gitt at den er rettferdig, og ikke ødelagt av subsidier i en eller annen form. Og så får vi se om du har peiling. Og hvis du ikke har peiling, er det ikke nordmenn flest som får svi – det er investorene dine. Om noen av dem må tappe vannet ut av jacuzzien på hytta for å håndtere tapet, blir det dessuten mer strøm igjen til oss andre. Eller i hvert fall mer strøm igjen til utenlandskablene.

JJ ville nok helst gått for atomkraft. Deilig, ren og ufarlig atomkraft. Men hvis havvind vinner i en fornuftig definert konkurranse, vil skattebetaleren og strømkunden i ham glede seg over det resultatet.

Uken endte med at dronning Elisabeth døde.

Den ferske statsministeren Liz Truss skrev at «[t]he death of Her Majesty The Queen is a huge shock to the nation and to the world».

JJ blir ikke sjokkert når 96-åringer dauer. Man kunne kanskje bli noe mer sjokkert over reaksjonene på dødsfallet: På den nye venstresiden konkurreres det om å utvise minst mulig sympati. En amerikansk professor leder foreløpig: Hun benyttet anledningen til å minnes det «thieving, raping genocidal» britiske imperiet, og ønsket dronningen «uutholdelig smerte». Blant konservative handler konkurransen om å fremvise den beste hyllesten. Boris Johnson har selvsagt vunnet allerede, ved å kalle henne Elizabeth the Great.

Det er alltid interessant med mennesker som er veldig opprørt over forbrytelser mot menneskeheten som skjedde på 1700-tallet, men som gir pokker i hva Pakistan, Nigeria, Saudi-Arabia, Iran eller Russland finner på i dag. Det mest spesielle med Storbritannia er tross alt ikke at de hadde slaver. Alle hadde det. De er mer spesielle for de avskaffet slaveriet.

Selv tenker JJ uansett at det trolig er begrenset hvor mye Elizabeth som person har betydd for de fleste av Storbritannias dyder og laster de siste 70 årene. Og at det er livets gang at eldgamle mennesker dør.

Men han er likevel litt lei seg for at Diana ikke fikk oppleve det.

Til sist: Det skjer store ting i Ukraina. Ukraina har rykker frem både i nord og i syd, og i nord har den russiske fronten nærmest kollapset. Krigen kan stå ved et vendepunkt. Heldigvis kan Rødt fortelle at flere våpen til Ukraina bare vil forlenge krigen. JJ regner ikke med at virkeligheten gjør inntrykk der i gården denne gangen heller.

De får neppe noen kritiske spørsmål om det heller: I norske medier skriver vi ikke så mye om den ukrainske offensiven denne uken. Vi har nok med den døde dronningen. Krigen, den snakker vi bare om når det er snakk om Putins rolle som prissetter i Aaslands perfekte kraftmarked.

Ha en fortsatt fortreffelig weekend!