Er det fascister overalt?  

«The fascists of the future will call themselves anti-fascists.» Det er uklart hvem som først formulerte prognosen (ikke Churchill). Dette er uansett en av de elegante one-liners som særlig amerikanere synes å sette stor pris på. En annen variant: «There are two kinds of fascists: fascists and anti-fascists.»

Det er bra å fatte seg i korthet, men disse har jeg liten sans for. De legger opp til dagens inflasjon i fascisme-anklager. Jeg skal gi flere eksempler, først fra USA, så fra andre verdensdeler. Hvorfor ikke fastholde det vesentlige ved virkelig fascisme? Den finnes også i dag, men det er ikke tema her. Jeg mener omdefineringer, bort fra det historiske fenomenet, virker fordummende.

En erfaren politiker advarer

Fascism. A warning (2018) er en bok om onde regimer i forrige århundre, og autokrater i dag. Avslutningsvis presenterer forfatteren tre mareritt som Uncle Sam må lide seg igjennom før han våkner til en verden som ennå ikke er så ille. Slik er mareritt nr. 2:

«Wealthy liberals from Hollywood and New York invest their money in favored candidates who, when elected, conspire to enforce rigid standards of political correctness across all the major institutions of society – government, police, media, sports, theater, universities and kindergarten classrooms.