– En serie med utsagn fra Alstadsæter som mistenkeliggjør næringslivet

NRK har fått hard kritikk for sin artikkel fredag om at bedrifter betaler lite i skatt på overskudd. Norske bedrifter med til sammen 550 milliarder kroner i overskudd betalte ingenting i selskapsskatt i årene 2017–2022, ifølge artikkelen. Bedriftene som faktisk betalte selskapsskatt betalte bare 11 prosent, og ikke de 22 prosentene som satsen tilsier.

Men førsteamanuensis Finn Kinserdal jr. ved NHH spør i DN om NRK ikke kan lese regnskaper. Forskjellen mellom skattemessig og regnskapsmessig resultat er stort, påpeker han, blant annet fordi det ikke betales skatt av verdistigning før gevinsten blir realisert gjennom salg.

«Det NRK ‘avslørte’ var at norsk skatterett gir adgang til fremføring av underskudd. Taper et selskap 100 kroner ett år, kan det avregnes mot et overskudd på 100 kroner neste år. Vanskeligere er det ikke», skrev på sin side Trygve Hegnar i Finansavisen. Og: «Hele NRK-avsløringen var retten til fremføring av underskudd. Noe av det enkleste i skatteretten.» 

NRK svarte på noe av kritikken i M24 og i DN.

«Snur hele skattediskusjonen på hodet»

NRKs forsøk på å «lage noe skummelt av dette, er altså direkte tåpelig, villedende og barnslig», mener Hegnar, som også kritiserer professor Annette Alstadsæter ved NBMU-senteret Skatteforsk.

«Dette snur hele skattediskusjonen på hodet», sa Alstadsæter om NRKs funn i den opprinnelige saken. «Jeg synes det er veldig rart. Hvis man går med overskudd, så skal man i prinsippet betale skatt.»

Overfor Minerva forklarer Alstadsæter akkurat hva hun mente med at NRKs tall snudde hele skattediskusjonen på hodet:

– Litt av min argumentasjon forsvant i NRK-saken. I offentlig debatt sies det ofte om skatt på utbytte og formue at det allerede er betalt skatt på selskapsnivå. Men skatten på selskapsnivå kan manipuleres. Det er mange måter å få underskudd på som ikke er knyttet til produktiv virksomhet, sier Alstadsæter til Minerva. 

Hun betegner mye av skattedebatten som naiv.

– Selskapene kan i stor grad bestemme hvor store fradrag de skal ha. Antagelsen i debatten er at man har betalt skatt på selskapsnivå, før skatt på utbytte og formue. Det viser NRKs tall at mange selskaper ikke har gjort.

Alstadsæter har doktorgrad fra NHH og har tidligere jobbet som forsker i SSB og som førsteamanuensis i bedriftsøkonomi ved Universitet i Oslo. 

– Fremførbare underskudd fra tidligere forklarer at et selskap i en gitt periode kan betale lavere skatt på overskudd enn 22 prosent. Bør ikke bedriftene kunne fremføre underskudd?

– Jo. Men antagelsen i debatten er at underskuddene er generert av produktive beslutninger, og det er ikke alltid korrekt. Det er asymmetrier i regelverket som for eksempel innebærer at man kan fremføre underskudd som er generert av andre. Det er veldig lite snakk om hvordan disse underskuddene er opparbeidet. Tidligere var det også en begrensning på hvor lenge underskudd kunne fremføres.

– Bør det være en slik tidsbegrensning?

– Det har jeg ikke lyst til å si, sier Alstadsæter.

– I Norge er ordningen veldig generøs.

En kilde til asymmetri er såkalt profit shifting, ifølge Alstadsæter, altså at et konsern kanaliserer overskudd til land med gunstigst skattesystem.

– Derfor arbeides det for en global selskapsskatt, sier hun.

– Konsern flytter overskudd ut av landet slik at skatten blir mindre. Da oppnår man to ting: Lavere selskapsskatt enn her i Norge, fordi overskuddet blir skattlagt i andre land, og gjerne i skatteparadiser. I tillegg får du blåst opp rentekostnader og betaler mer enn du skal i internhandel. Man skal holde seg innenfor et intervall, men det er vanskelig å sjekke. En annen asymmetri er privat konsum gjennom selskapet. Det er regler for det også, men igjen vanskelig å sjekke, og vil fremstå som underskudd som kan fremføres. Dette er ikke rett frem, er mitt budskap. Det er vanskelig å finne ut av dette. Selskapene svarer ikke hva de gjør.

– Hvor stor del av det som er fremførbare underskudd vil du si er manipulerte fremførbare underskudd?

– Det er som å spørre hvor stor den svarte økonomien er, sier Alstadsæter, men viser til databasen Atlas of the Offshore World, satt opp av Skatteforsk og EU Tax Observatory.

– Det flyttet 6 milliarder kroner i skattbart overskudd fra Norge i 2020. Det er penger som skulle vært skattlagt i Norge, sier hun.

Til sammenligning var NRKs påstand at bedriftene ville betalt 392 milliarder kroner mer i selskapsskatt i 2017–2022 dersom de betalte 22 prosent og ikke 11 prosent av overskuddet i skatt.

– Fritaksmetoden har uheldige utslag

En annen viktig grunn til at faktisk skatt er lavere enn den nominelle skattesatsen, er fritaksmetoden. Den sikrer at selskapene ikke beskattes med 22 prosent i hvert ledd innad i konsernet. Det har vært bred enighet om denne modellen i Norge. Men Alstadsæter er kritisk:

– Regelverket kan utnyttes til å generere fradrag som ikke er knyttet til inntekts erverv, mener hun.

– Bør fritaksmetoden oppheves eller reformeres?

– Det er et politisk spørsmål. Jeg vil bare si at den har uheldige utslag. Det er helt klart behov for å se på reglene for å generere og fremføre underskudd. Det er hull i hvordan fritaksmetoden er satt opp.

I en artikkel i Skatterett drøfter Alstadsæter og Benn Folkvord om det foreligger en systemsvakhet i norsk skatterett som følge av at selskapers inntekter omfattet av fritaksmetoden er skattefrie, mens kostnader gir fradrag. 

«Særlig skattefritak som følge av fritaksmetoden kombinert med rentefradrag kan skape asymmetri», konkluderer de.

Alstadsæter viser også til hvordan retten, som under Petter Stordalens pågående skattesak, må ta stilling om kjøp av selskaper kun er gjort av skattemotiverte grunner, eller om det foreligger et snev av rasjonell bedriftsøkonomisk motivasjon utover det.

– Retten må vurdere om det er grunnlag for gjennomskjæring og gå inn i hodet på selskapet for å vurdere motivasjonen. Det hadde vært bedre om reglene var enklere, sier hun.

• Alstadsæter nektet å godkjenne sitatene. Se nederst i saken.

– Virker veldig lettvint

Alstadsæters påstander om overdrevne fradragsmuligheter blir avvist av andre skatteeksperter Minerva har snakket med.

– Det Alstadsæter sier, er at det er lett for bedriftene å manipulere med sitt skattemessig resultat. Påstanden inngår i en serie med utsagn fra Alstadsæter som mistenkeliggjør næringslivet og kan legitimere skatteøkninger, sier Ole Gjems-Onstad, professor emeritus i skatterett ved Handelshøyskolen BI, til Minerva. 

– Selvfølgelig forekommer juks, men skatteetaten fører en kontroll med resultatene. Det er påpekt at kontrollen de senere år er blitt noe svakere, men det blir skjevt å fremstille dette som et fritt-frem-system.

Gjems-Onstad synes det virker veldig lettvint å si at man kan jukse med fradragene. 

– Det passer inn med påstandene i de sensasjonelle NRK-oppslagene om altfor lav selskapsskatt som er lettvinte og feilaktige, sier han.

 – En del skatteregler er forbundet med skjønn, og her vil næringslivet naturlig legge til grunn tall som gir lavest mulig skattekostnad. Men det blir galt å mistenkeliggjøre hele næringslivet og i tillegg etaten for ikke å gjøre jobben sin. 

– Kan det likevel være grunn til å stramme inn på fradragsmulighetene?

– For norsk næringsliv er skattesystemet hardt nok som det er, og det er altfor hardt for norskeide virksomheter. Vi har fått en skatteflukt som er veldig uheldig for landet. Fokus på norske politikere og fagfolk bør ligge på hvordan de skattemessige konkurransebetingelsene for norsk næringsliv kan forbedres, sier Gjems-Onstad.

– Gründere er fortvilet, vår fremtidige verdiskapning er svekket og oljefondet har gjort det mulig å bygge opp en offentlig sektor som er for stor. Senest i går snakket jeg med en større investor som sa: «Jeg angrer nesten på at jeg ikke allerede har flyttet fra Norge». Et skattesystem som resulterer i den type utsagn, skader landet. Det er fordreid å gi inntrykk av næringslivet beskattes for lett.

– Har Alstadsæter og Folkvord rett i at fritaksmetoden har hull i måten den er satt opp på?

– Det er viktig å merke seg at Alstadsæter og Folkvord er helt klare på at fritaksmetoden er en nødvendig del av systemet for å unngå uoversiktlig og uheldig kjedebeskatning. Det de påpeker som en svakhet, er at selskaper kan trekke fra renteinntekter som brukes til å finansiere skattefrie inntekter under fritaksmetoden. Men de viser også til at dette dreier seg om en generell utfordring med rentefradrag der de ikke ser noen enkle løsninger. De mener å dokumentere at denne asymmetrien i fritaksmetoden har ført til økende underskudd, sier Gjems-Onstad.

– Uttrykket «hull» synes jeg er uheldig. Denne type asymmetrier, ikke minst rundt rentefradraget, har skattesystemet flere eksempler på. Slik situasjonen nå er for norsk næringsliv, tror jeg norsk fremtidig verdiskaping er best tjent med hvordan systemet kan gjøres lettere, og ikke på skatteskjerpelser. Skulle man her foreta innstramninger, må det samtidig innføres noen lettelser. Hvis ikke, blir resultatet at de senere års skatteøkninger for næringslivet bare fortsetter.

– Merkelig å kalle retten til fremføring for manipulering

Også Espen Ommedal, skatteadvokat i Thommessen, er kritisk til Alstadsæters resonnement. 

– Det er merkelig å kalle retten til fremføring av underskudd for manipulering. Det er feil. Det har vært en del av norsk skattesystem siden tidenes morgen: Når man kommer i netto skatteposisjon, betaler man skatt, sier han.

– Kan det likevel være noe med måten fremføring av underskudd fungerer på, som gjør at fradragene blir «for store»?

– Når man investerer mye i en oppbyggingsfase, for eksempel i shipping, vil man ofte få et underskudd. Men desto større blir overskuddet når man slutter å investere. Før eller siden blir inntektene større enn kostnadene, og da kommer overskuddet og skatten. Det er helt riktig, og har ingenting med manipulering å gjøre, sier Ommedal.

Tidligere måtte underskudd fremføres innen ti år, men nå kan de fremføres inn i evigheten, påpeker han.

– Man mente det var riktig. Motposten, som også er helt riktig, er at man strammet inn på muligheten til å selge selskaper med underskudd. Skattemyndigheten følger opp den type transaksjoner.

Alstadsæter og Folkvord viser i Skatterett-artikkelen til at det kan foreligge en systemsvakhet som følge av at selskapers inntekter omfattet av fritaksmetoden er skattefrie, mens kostnader gir fradrag. 

– Innebærer fritaksmetoden asymmetrier som bør håndteres?

– Nei, vil jeg si. Kjernen i fritaksmetoden er å unngå dobbel- og trippelbeskatning i konsern. Det er et viktig instrument for å gi fri flyt innen konsernet. I tillegg til underliggende selskapsskatt en gang kommer ytterligere skatt når pengene tilfaller eier i form av utbytte. Den modellen er god, og i tråd med skatteevneprinsippet, sier Ommedal.

– Så er det riktig at hvis vi starter et AS og låner hundre kroner til å handle aksjer for i et selskap, får vi rentefradrag, mens inntektene fra aksjeinvesteringene ikke beskattes før det tas utbytte fra vårt AS. Man kan hevde det gir en asymmetri hos oss. 

Men Ommedal påpeker at selskapet det ble kjøpt aksjer i, ikke får noe fradrag når det betaler utbytte til aksjonærene. Hadde det i stedet blitt finansiert av lån i banken, ville selskapet fått rentefradraget, ikke aksjonærene som i det andre scenariet tok opp lån for å kjøpe aksjer. Sett under ett er derfor systemet riktig, mener Ommedal. 

– Fritaksmetoden er en veldig god modell, og den fungerer. Innvendingen er at hvis vi bygger opp penger i et selskap, kan de brukes på privat forbruk. Det kan skattemyndighetene slå ned på, det slår skattemyndighetene ned på, og det skal de slå ned på. Det er kritisk at myndighetene passer på det.

Den bebudede monsterskatten skal skjerpe skattleggingen av privat forbruk i selskap, men er hittil utsatt tre ganger, senest til 2025.

* Annette Alstadsæter opplyste i forbindelse med sitatsjekken at hun nektet å være med i sak der også Trygve Hegnar var sitert, og mente introduksjonen til denne artikkelen, med henvisning til NRKs sak, var i strid med premissene for intervjuet. Hun forlangte derfor å trekke sine sitater. Med bakgrunn i blant annet VVP 3.8 har Minerva ikke funnet det riktig å etterkomme dette ønsket. 

«Til orientering: Jeg kommer til å ta avstand fra ethvert sitat, si at dette kom i en samtale som var bakgrunn og at premisset for samtalen er brutt og offentlig ta avstand fra saken. Ingen sitater er sjekket fra min side og jeg vil bestride dem. Jeg er svært skuffet over Minervas håndtering, og kommer også til å advare alle andre forskere mot å snakke med dere. Jeg vil også vurdere å påklage prosessen i PFU», skriver Alstadsæter til Minerva.

Minervas journalist Jone Frafjord var ansatt i Trygve Hegnars Finansavisen fra 1992 til 2006 og fra 2007 til 2021.