Kjernekraft splitter Europa

Energikommisjonen legger kjernekraft nederst i bunken over prioriteringer i energiomstillingen, men anbefaler å følge utviklingen internasjonalt. EU er splittet – men trenden peker mot større satsing på kjernekraft internasjonalt.

Publisert

Interessen for kjernekraft i Norge har tilsynelatende skutt i været i den siste tiden. Høye strømpriser og større fokus på fornybare løsninger med tilhørende negative konsekvenser utgjør deler av forklaringen. I februar tippet flertallet over, og Opinion kunne melde at 51 prosent nå støtter kjernekraftproduksjon i Norge. Velgere fra Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre og Rødt er mest positive. 

Ungdomspartier har jevnt over stilt seg betraktelig mer positive til kjernekraft, og vi aner et generasjonsskifte i debatten. KrFU var først ute med å få moderpartiet til å foreslå nedsettelse av et atomkraft-utvalg med sikte på norsk produksjon av kjernekraft. Blant andre er Unge Høyre også nå positive til kjernekraft, og Høyre sier nå i hvert fall ja til kunnskap om kjernekraft. Opinions undersøkelse at unge er mest positive til kjernekraft i Norge. 

Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere» anbefaler ikke kjernekraft i Norge, grunnet høye kostnader og lange utbyggingstider på nye kjernekraftverk i Finland og Storbritannia. Vi kan lese dette i flertallets oppsummering: «Kjernekraft er ikke en løsning for Norge nå, men Norge bør løpende følge den internasjonale utvikling innen kjernekraftteknologi og -sikkerhet.» Det aktualiserer utviklingen av kjernekraft utenfor Norges grenser.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS