Russland har tapt energikrigen

I februar 2022 var verdens øyne rettet mot grensen mellom Ukraina og Russland. Hele høsten 2021 hadde russerne bygget opp massive militære styrker, for det de selv hevdet var en stor militærøvelse, som også pågikk på belarusisk jord.

Et av de beste kortene som Putin hadde på hånden, var Europas avhengighet av russisk energi, særlig olje og gass. Ikke noe annet kontinent i verden var så avhengig av geopolitisk stabilitet som Europa.

Henholdsvis 90 og 97 prosent av EU-landenes forbruk av gass og olje kom fra land utenfor EU. På kontinentet hadde kull, som er svært sentralt for industriproduksjonen, en importandel på 70 prosent. Russland stod for henholdsvis 45, 27 og 46 prosent av EUs import av gass, olje og kull.

I forkant av invasjonen var det stor uenighet i Vesten om hvorvidt Russland faktisk forberedte en invasjon av sitt naboland, eller om styrkeoppbyggingen handlet om å presse Ukraina og Vesten til diplomatiske innrømmelser. Mens USA og Storbritannia mente at russerne forberedte en invasjon, var de fleste andre vestlige, med Frankrike og Tyskland i spissen, sikre på at Putins Russland ikke ville finne på noe så dumdristig.

I etterkant er det selvfølgelig enklere å finne tegn på at Putin mente alvor. Sensommeren og høsten 2021 hadde kraftprisen i Sør-Norge og Europa begynt å stige kraftig. Noe av årsaken var lavere russisk gasseksport til EU i samme periode – til tross for at prisene økte – noe som isolert burde føre til økt russisk eksport av gass.

Til forsvar for dem som ikke trodde Russland ville gå til en invasjon, er det fullt mulig å argumentere for at tilbakeholdelse av russisk gasseksport til Europa høsten 2021 også kunne ha vært en del av en strategi om å skape politisk og diplomatisk press for en diplomatisk seier, med innrømmelser fra Vesten og Ukraina.

Men Putins energikort har vist seg å være betydelig svakere enn antatt. De fleste eksperter ser ut til å være enige om at Putin et på vei til å tape «energikrigen» mot Europa og Vesten.

I en kommentar i Financial Times 20. januar 2023 peker energiredaktør, David Sheppard, på at gassprisen nå er lavere enn det prisen var før invasjonen var et faktum. Prisen er riktignok høyere enn historiske nivåer, men Sheppard mener at prisnivået er tålelig for de fleste vesteuropeiske økonomier. Frykten for rasjonering er mindre, samtidig som en mild europeisk vinter har bidratt til å holde europeiske gasslagre på høyere nivåer (80 prosent totalt og 90 prosent i Tyskland) enn tidligere vintre. Riktignok er det også noen skyer i horisonten: Neste vinter må Europa i større grad konkurrere mot Kina, som har gitt opp sin nullsmitte-strategi, om LNG-laster.

IEA-sjefen, Fatih Birol, mener også at Putin har tapt energikrigen. EU har vært svært avhengig av russisk energiimport, men det er kanskje mer underkommunisert at Russland har vært enda mer avhengig av energieksport til EU.

Birol viser til at 75 prosent og 55 prosent av Russlands gass og oljeeksport har gått til EU. Å erstatte det europeiske energimarkedet har vist seg å være veldig vanskelig for Russland. Etterspørselen i Kina og India er ikke tilstrekkelig for å erstatte eksporten til EU. Særlig etter at G7-landene innførte pristak på russisk olje på det globale oljemarkedet.

Den finske tankesmien CREA (Center for Research on Energy and Clean Air) har undersøkt konsekvensene av EUs importforbud av russisk olje og G7-landenes pristak for Russland.

CREA finner blant annet at Russland hadde netto tap på 160 millioner euro per dag i desember 2022 etter pristaket og importforbudet ble innført. Dette tilsvarte en reduksjon på 32 prosent sammenlignet med før tiltakene ble innført.

Riktignok har Russland fremdeles totale brutto petroleumsinntekter på 640 millioner euro per dag i desember, men dette er betydelig lavere enn i mars 2022, da Russland hadde tilsvarende bruttoinntekter på 1000 milliarder euro per dag. Planlagt EU-importforbud for raffinerte oljeprodukter og stans i oljerøreksport til Polen, som blir innført fra og med 5. februar 2023, vil ytterligere redusere Russlands brutto petroleumsinntekter med 120 milliarder euro per dag.

Inntekter fra petroleumssektoren finansierte 45 prosent av det russiske føderale budsjettet i 2021, ifølge IEA. Altså vil reduserte olje- og gassinntekter ha en betydelig effekt på det russiske føderale budsjettet.

Den russiske finansministeren forventer at inntekter fra olje og gass vil falle med 23 prosent i 2023. En tidligere russisk sentralbankansatt, Alexandra Prokopenko, som nå jobber som selvstendig analytiker, uttalte til Politico at dette var for optimistisk, og forventer at Russlands inntekter fra olje og gass i 2023 vil falle med en tredjedel.

Den russiske invasjonen har hittil (november 2022) kostet 82 milliarder, ifølge Forbes Ukraina. Dette tilsvarer en fjerdedel av den russiske stats føderale inntekter.

Det britiske forsvarsdepartementet offentliggjorde, i en etterretningsoppdatering fra desember 2022, at Russland har planer om å bruke 143 milliarder pund til forsvar, sikkerhet og krigen i 2023. Dette tilsvarer mer enn en tredjedel det russiske statsbudsjettet.

Det er ingen tvil om at Russland kan komme i en økonomisk skvis i 2023, når militære utgifter øker, mens petroleumsinntektene minker. Men foreløpig er det (dessverre) lite som tyder på en snarlig statsøkonomisk kollaps i Russland.

Ved invasjonen i februar valgte den russiske sentralbanken å øke styringsrenten fra 9,5 prosent til hele 20 prosent for å styrke en svekket rubel og hindre en potensiell bankkrise i landet. Etter seks rentekutt i 2022 er styringsrenten i Russland nå på 7,5 prosent, altså lavere enn før invasjonen.

Riktignok har sentralbanken innført en rekke begrensninger og vekslingstvang som hindrer at rubelen får flyte fritt, men inflasjonen i Russland fortsatte å falle gjennom hele 2022 – i motsetning til den økende inflasjonen i vestlige land.

I mai 2022 var den russiske inflasjonen på 17,1 prosent, før den falt til 12,7 prosent i desember. Det er riktignok langt over inflasjonsmålet på 4 prosent, men likevel en indikasjon på at de mest optimistiske spådommene om russiske statsøkonomisk kollaps rett i etterkant av invasjonen ikke har inntruffet.

I en kommentar hos Al Jazeera i desember 2022 av Sergej Aleksasjenko, som er tidligere viseminister i det russiske finansdepartementet, gjennomgås Russlands statsfinanser og økonomiske konsekvenser av krigen og sanksjonene. Aleksasjenko konkluderer med at Russland (dessverre) har nok penger til å fortsette krigen.

En lærdom fra 2022 – som man kanskje burde hatt i bakhodet etter koronapandemien – er at økonomier og samfunn har en mye større robusthet og evne til omstilling ved store sjokk, enn det man kanskje forventer. I hvert fall på kort sikt.

Dette betyr ikke at de økonomiske sanksjonene mot Russland ikke burde ha vært innført. De var riktige å innføre av både moralske og reelle årsaker, og vil ha gradvis større og større effekt på mellomlang og lengre sikt. Altså bør Vesten fortsatt å holde trykket oppe på sanksjonspolitikken.

Men på kort sikt er ikke sanksjoner den beste måten å sørge for at Russland taper krigen på. Da handler det snarere om å gi Ukraina all den økonomiske og militære støtten som trengs for å slå Russland på slagmarken.