For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Hvorfor sprenger atomkraft alle kostnadsrammer?
DEBATT: Atomkraft gir strøm uten særlige utslipp, men de nye kraftverkene som bygges i Europa går på voldsomme kostnadsoverskridelser og blir kraftig forsinka. Hvor dyrt er egentlig atomkraft?
Publisert
La oss se på de to siste europeiske atomkraftverkene. Finske Olkilouto 3 startet opp i år. Det skulle koste 3 milliarder euro, men ble 11,6 milliarder euro og 13 år forsinket. Britiske Hinkley Point C skulle koste 18 milliarder pund, men er nå oppe i 32 milliarder pund, 5 år forsinket, og ikke ferdig.
Den danske professoren Bent Flyvbjerg har sett på tusenvis av store investeringsprosjekter og viser i boka How Big Things Get Done at ny atomkraft stort sett alltid sprenger kostnadsberegningene. Faktisk så mye at det bare er de olympiske leker og lagre for atomavfall som i snitt sprenger budsjettene mer.
Mens annen kraftinfrastruktur, som kraftnett, sol eller vindkraft, ifølge Flyvbjerg holder seg rundt budsjett, går atomkraft i gjennomsnitt 120 prosent over.
Ifølge Flyvbjerg er en viktig grunn til at megaprosjekter sprenger tid og kostnadsramme at budsjetteringen i utgangspunktet er overoptimistisk. Det er ikke budsjettsprekk når atomkraftverk i snitt sprekker med 120 prosent. Det er resultatet av systematisk underestimering av tid og kostnad.
Man bør kunne bygge kjernekraft på tid og kost, men da må både kostnads- og tidsanslag gjenspeile realiteten og jekkes opp først. Man må rett og slett se på snittkostnad av tidligere prosjekter, og så justere kostnadsoverslag for investeringsbeslutning etter det.
Hinkley Point C gir et innblikk i økonomien i et kjernekraftverk. For å få noen til å bygge måtte den britiske staten subsidiere og garantere utbygger fast inntekt, 1,2 kr pr produsert kWh, i 30 år. For å være lønnsomt trenger altså utbygger en kraftpris på 1,2 kroner. Det er 3-4 ganger kostnaden for vindkraft på land i Norge. Verdien av subsidien er vurdert til mellom 30-50 milliarder pund. Likevel sprekker prosjektet voldsomt, både i kostnad og på tid.
Hva så med såkalte små og mellomstore atomreaktorer (SMRer)? I USA bygges en ny såkalt «liten» 400 MW atomreaktor (NuScale). Dette er et nytt design. Kostnadsøkninger i prosjektet gjør at de nå ligger på kostnad tilsvarende 1,2 kr per produsert kWh, skjønt prosjektet er ikke ferdig.
Tid er penger og risiko er dyrt. Det koster noe å låne 100 milliarder kroner, og da er det litt krise når produksjonen er 5 eller 10 år forsinka. Samtidig gjør stor utbygging av sol og vind «grunnlast» mindre viktig, og disse konkurrentene er mye raskere på foten. Sol på taket får du om noen dager, hvordan ser energimarkedet ut om 20 år, når atomkraftverket står klart?
Det som trengs er mer styrbar fleksibel produksjon. Det kan ny atomkraft teknisk levere, men det gir liten mening økonomisk. Vil du legge 320 milliarder i en kraftstasjon som bare produserer en gang iblant?
Kjernekraftverkene som bygges nå, er i utgangspunktet dyre, i tillegg sprekker kostnadene og tidsbruken, og det er stor risiko for verdien av krafta når kraftverkene omsider er ferdige. Det kan være greit å ha med seg, før man begynner å tømme milliarder inn i det som iblant kan minne om et synkehull.
