Stortingets egne klimaaktivister

Sist torsdag publiserte Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) et brev de har skrevet til Olje- og energidepartementet (OED). NIM er et organ som ligger under Stortinget, og som ble opprettet i 2015 for å overvåke situasjonen for menneskerettigheter i Norge. OED spurte i fjor høst NIM om Grunnlovens §112 – den såkalte miljøparagrafen – kunne forplikte departementet til å nekte utvinning av petroleum fra nye felter i Nordsjøen.

NIM nyter som institusjon stor tillit som et faglig kompetent organ, på samme måte som Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen. De fleste stoler på at konklusjonene der trekkes på basis av faktum. Det skal være et ekspertorgan med dyp og bred kompetanse og uten noen egen agenda.

Motsatt har vi mindre tillit til enkeltpersoner eller organisasjoner som kjemper for En Stor Sak. Slike kaller vi ofte aktivister. Aktivister har trukket sin konklusjon for lenge siden. De leter kanskje fremdeles etter nye data, men oftest bare for å bruke dem til å argumentere ytterligere for sitt standpunkt. Og aktivister er ikke for å fordreie faktum. De vil først og fremst ha frem et poeng – og deres troverdighet er knyttet til resultater, snarere enn faglig etterrettelighet.