En følelsesbasert debatt om kjernekraft er ikke dagens energikrise verdig

Nordmenn har i mange år nytt godt av en nasjonal og grønn kraftproduksjon som har mer enn dekket vårt energibehov. Uten sammenkobling til det europeiske markedet, og de salgsmuligheter det gir, har kraftoverskuddet gitt langt lavere energipriser over tid, enn hos våre europeiske naboer.

Sammenkobling av kraftkabler mellom Norge, de skandinaviske landene og kontinentet de seneste årene, har medført at Norge har blitt knyttet tettere til det europeiske kraftmarkedet. Det har gitt oss en økt forsyningssikkerhet. Sammen med deregulering av kraftmarkedet har det samtidig også påvirket prisdannelsen, og medført at norske kraftpriser i større grad speiler de europeiske.

Når det nå er krise i det europeiske kraftmarkedet, smitter den over på Norge.

De samme lave energiprisene som nordmenn har nytt godt av over tid, har hatt en mindre synlig bakside. Lave energipriser har nemlig medført minimal investering i ny kraftutbygning i Norge. Lenge ble manglende lønnsomhet sett på som det viktigste hinderet for realisering av potensialet i norsk vindkraft. Det var først ved innføringen av elsertifikater og subsidiering i 2012 at vindkraft ble mer lønnsomt, og utbygning skjøt fart. Men utbygning av ny kraftproduksjon tar tid, og til tross for økte priser, fortsetter norsk strømforbruk å stige.

Ved utgangen av 2026 risikerer vi å ha et kraftunderskudd.

Vindkraftutbygningen, som av mange løftes frem som en av løsningene på klimautfordringen, har stoppet opp. Manglende konsekvensutredning av natur og friluftsliv, og slurvete saksbehandlingsprosesser er noen av argumentene som har vært bruk til å stanse eller bremse utbygning av vindkraft på land. Mange ser nå havvind som den fremtidige løsningen på vårt energibehov. Men til tross for regjeringens nylig annonserte satsning på havvind vil vi trolig ikke se kraftproduksjon fra den før tidligst i 2030. For nye konsesjonsområder er antatt oppstart nærmere 2040. Samtidig stilles det spørsmål om hvorvidt havvind faktisk vil være økonomisk lønnsomt. Spørsmålet er også om de planlagte investeringene i det hele tatt vil være tilstrekkelige til å løse våre energiutfordringer.

Tidligere professor ved UiB Jonny Hesthammer og kjernefysiker Sunniva Rose er noen av debattantene som har tatt til orde for at tiden er inne for å revurdere norsk syn på kjernekraftverk. De møter stor motstand. I Bergens Tidende skriver de blant annet om det de opplever som en «irrasjonell frykt for kjernekraftverk» hos norske politikere.

Mye kan tyde på at de har rett og at frykten er til hinder for en opplyst debatt.

Til tross for advarsler fra Høyre-leder Erna Solberg vedtok nylig Høyres landsmøte at «Norge skal ta en aktiv rolle i den internasjonale forskningen og utviklingen av ny kjernekraftteknologi, deriblant thorium», og «utrede hvilke forutsetninger og behov Norge har for kjernekraft». Solberg har blant annet uttalt at det vil være en «fallitterklæring» dersom Norge skulle beslutte bygging av kjernekraftverk, og at «ingen har lyst på et kjernekraftverk i sitt nabolag».

Protestene mot utbygning av ny vindkraft på land er beviset på at ingen heller har lyst til å ha store vindmøller i sitt nabolag. I Nord-Odal er høyden på de 34 vindmøllene som er bygget totalt 217 meter når du inkluderer rotordiameteren. Norges høyeste bygning, Oslo Plaza, er til sammenligning på kun 117 meter. Likevel har politikerne vektet behovet for ny kraftutbygning over naturkonsekvensene og påvirkningen på innbyggerne.

Viktigheten av energidebatten gjør at den fortjener å være en debatt basert på opplyst og faglig argumentasjon fremfor følelser og forutinntatthet, også når det kommer til kjernekraft.

Derfor er det interessant å lese Nikolai Astrup (H) sin argumentasjon mot kjernekraftverk som svar til Hesthammer og Rose, hvor han skriver at Norge ikke bør fokusere på kjernekraft fordi den vil ta tid å bygge. Den samme argumentasjonen kunne vært brukt om regjeringens satsning på havvind.

En annen fellesnevner mellom havvind og kjernekraftverk er de høye kostnadene. Energimeldingen 2021 viste at norsk kjernekraft vil være dyrere enn mange andre energikilder, som for eksempel solenergi, ny vannkraft og landbasert vindkraft. Mange av disse vil trolig også kunne bygges langt raskere enn kjernekraft. Kjernekraft vil likevel med stor sannsynlighet kunne plasseres nærmere forbrukerne og redusere behovet for nye kraftlinjer og overføringskapasitet via kabler. Energimeldingen viste samtidig at et av regjeringens foretrukne alternativ, flytende havvind, vil gi den klart høyeste investeringskostnaden per produserte kilowatt time.

Spørsmålet er om energikrisen og veivalgene vi nå står ovenfor forsvarer en utredning og mulighetsstudie av norsk kjernekraft. Høyres landsmøte svarte delvis ja på dette spørsmålet.

Risiko for alvorlige ulykker er ofte det første motargumentet som trekkes frem i debatten om kjernekraftverk. Dette til tross for at andre energikilder historisk sett har ført til langt flere dødsfall. Forskning har vist at kullkraft anslagsvis medfører 24,6 dødsfall per produserte terrawatt time mot 0,07 dødsfall for produksjon fra kjernekraft. 1 terrawatt time tilsvarer det årlige energiforbruket til 187 000 europeiske borgere.

Ingen ting i livet er uten risiko. Energiproduksjon er intet unntak, men en debatt om norsk energipolitikk og kjernekraft i Norge i 2022 bør ikke være basert på en forutinntatthet med utspring i ulykkene i Tsjernobyl og Fukushima uten et faglig fundamentert grunnlag.

Det er sjeldent vi hører argumenter om risiko ved diskusjon av annen energiproduksjon enn kjernekraft. Kritikken mot bruk av fossile energikilder er normalt knyttet til utslipp av CO₂ og påvirkning på klima. Kritikken kunne like gjerne vært knyttet til dødsfall, men dødsfall tilknyttet eksempelvis luftforurensning skaper færre overskrifter enn ved atomulykker.

Alberte Bekkhus, leder i Rød Ungdom, er motstander av både norsk utvinning og finansiering av kjernekraft. Hun argumenterer med at til tross for den lave risikoen for skader, er skadepotensiale svært stort om det først går galt. Samtidig ønsker hun umiddelbart utslippskutt, men uten å anerkjenne behovet for å opprettholde en sikker energiforsyning. Det virker ikke som hun tar hensyn til de kontinuerlige skadene som andre energikilder medfører, både i form av naturinngrep og forurensning, og uten å akseptere at kjernekraft kan være en stor bidragsyter i veien ut av klimakrisen.

Andre ungdomspartier trekker blant annet frem avfallsutfordring, mindre utslipp av CO2-gasser og behov for stabil kraftforsyning i argumentene for og imot kjernekraft. Vi vet at kjernekraft har et avfallsproblem som må løses, men kjernekraft produserer samtidig langt mindre CO2-gasser enn mange alternative energikilder og leverer noe av den mest stabile kraftproduksjonen vi har tilgang til i dag.

Flere land ser nå på kjernekraft med nye øyne. Belgia besluttet utfasing av sin kjernekraftvirksomhet allerede i 2003. Men Ukraina-krigen og energikrisen som oppleves i Europa har ført til at belgiske myndigheter har valgt å utsette utfasingen til 2035. Diskusjonen om det samme har også pågått i Tyskland. Landet besluttet avvikling av sin kjernekraft i 2011 etter Fukushima-ulykken. 27. februar i år sa forbundskansler Scholz at myndighetene var åpne for å videreføre gjenværende kjernekraftverk for å ivareta en stabil og sikker energikilde. Det har siden blitt klart at nedstengningen av de siste reaktorene, som tar nesten ett år, hadde kommet for langt og var irreversibel.

I Tsjekkia pågår anbudsprosess og planlegning for ekspandering av landets kjernekraftverk. Tsjekkiske myndigheter har vedtatt en handlingsplan med mål om å oppnå en sikker, karbonnøytral, energiforsyning innen 2050. For å oppnå dette er kjernekraftverk pekt på som primerressursen. Økt bruk av kjernekraft vil, ifølge planen, fase ut kullkraft i Tsjekkia innen 2038.

Argumentet for å beholde kjernekraftverkene i drift er et behov for forutberegnelighet og stabilitet i kraftmarkedet, og for å sikre en uavhengighet fra fossile brennstoff i en tid hvor EU søker andre forsyningskilder enn russisk gass. Forkjemperne for kjernekraftverk mener at kjernekraftverk ikke bare vil bidra til lavere klimagassutslipp, men også være en sikker og stabil forsyningskilde uten produksjonssvingninger på bakgrunn av lite sol eller vind. I dagens sikkerhetspolitiske klima fortjener støttespillerne til kjernekraftverk å bli tatt på alvor også her i Norge.

Som med havvind vil det ta tid å etablere kjernekraft, men skulle vi sagt nei til alt som tar tid, ville vi fått til lite. Tiden fra beslutning til effekt bør ikke være til hinder for en opplyst diskusjon om norsk kjernekraft.