Hvor lenge kan NHOs politikk holde medlemmene flytende?

Det er spennende å følge norsk energipolitikk for tiden. NHO-leder Ole-Erik Almlid mante til «styrt panikk» i forkant av NHOs årskonferanse, NTNUs rektor trakk seg grunnet uheldig håndtering av forskere som kritiserte Rystad-rapporten bestilt av Norsk Industri og kjernekraft har blitt populært.

Representanter fra NHO og deres landsforeninger Norsk Industri og Fornybar Norge uttalte seg kritisk til kjernekraft ved flere anledninger gjennom forrige år, og på tampen av året kom den kontroversielle Rystad-rapporten som endte med å felle en NTNU-rektor og som er kritisert for å inneholde regnefeil.

Det er vanskelig å forstå den innbitte motstanden mot kjernekraft som disse aktørene har vist det siste året, men NHOs Anniken Hauglie ga en pekepinn til årsaken på Dagsnytt 18 den 27. november: Hun var redd for at kjernekraft kom til å «parkere vindkraft» når kommuner skulle velge. Vent litt. Kjernekraft har altså blitt for populært! Det må man si er et nytt problem for denne energikilden.

Det er forståelig at NHO og co ønsker å sikre oppslutningen rundt utbygging av vindkraft, da de antageligvis har mange medlemmer som skriker etter mer strøm, men måten det gjøres på er ikke særlig betryggende. Det bærer preg av at NHO og co prøver å sette føringer for debatten, og indirekte for hvordan vi nordmenn tenker. I stedet for å ta initiativ til en nøytral vurdering av de ulike veiene til økt kraftproduksjon og nullutslipp i 2050, ønsker altså NHO-leder Almlid «styrt panikk». Det virker ikke som om vi skal diskutere og finne de beste og raskeste løsningene sammen. Vi skal gå i panikk.

Kontrasten til Sverige er stor. NHOs svenske motpart Svensk Näringsliv bestilte også en rapport, men den skapte ikke rabalder og felte ingen rektor. Den legger frem ulike scenarioer for energiproduksjon i 2050 og viser konsekvensene for Sverige på en rekke områder som strømpris, totale kostnader for kraftsystemet, arealbruk, antall kilometer høyspentlinjer som må bygges ut og ikke minst CO2-utslipp. Sverige går nå for en storstilt satsing på kjernekraft.

Kanskje ligger forskjellen i at NHOs leder er journalist og har studert psykologi, mens Svensk Näringsliv har en økonom og tidligere bedriftsleder som øverste leder? Eller kanskje er det fordi Norge har økonomiske muskler og kan gi subsidier svenske bedrifter bare kan drømme om? Det er ikke godt å si og det får bli med spekulasjonene. Uansett, det viktigste spørsmålet er: Er virkelig en grundig analyse utført av en uavhengig tredjepart for mye å be om? En analyse som ser forbi forenklede kostnadstall for enkle kraftverk, og betrakter kraftsystemet som helhet. Som vurderer regjeringens plan om 50/50 prosent vann og vind opp mot annen energimiks. En analyse som kan ettergås og ikke siterer seg selv som kilde. For en slik analyse har undertegnede ikke sett.

Vi håper at NHOs medlemmer tar tak i dette, for det kan komme til å svi for dem hvis Norge velger feil teknologi. Subsidier til havvind kan holde norske bedrifter flytende en stund, men hvis havvind ikke er økonomisk bærekraftig for både strømkunde og utbygger, vil eventyret til sjøs bli kortvarig.