Energikommisjonens rapport illustrerer klimapolitikkens kostnader

Har utenlandskablene bidratt til norsk forsyningssikkerhet?

Det var et av de store politiske temaene i Norge gjennom kraftkriseåret 2022 – og gjenstand for en kronikk-krig i Aftenposten de siste ukene. På den ene siden stod Minerva-spaltist Øystein Sjølie, som argumenterte for at kablene bidro til å svekke norsk forsyningssikkerhet gjennom det siste årets kraftkrise. På den ene andre siden et slags norsk energitopp-triumvirat bestående av statssekretæren i Olje- og energidepartementet Andreas Bjelland Eriksen, Julie Wedege, som er direktør for politikk og eierskap i Statkraft, og NVE-direktør Kjetil Lund.

Spørsmålet er viktig, fordi det er godt egnet til å avklare premissene Norge bygger sin kraftpolitikk på. Og disse premissene har avgjørende betydning for mye mer enn spørsmålene om kablene: alt fra markedsdesign og pris til hvor mye natur som må vike plass for vindmølleparker. Sjølie argumenterer for at Norge i utgangspunktet har både kraftoverskudd og effektoverskudd. Og utenlandskablene har derfor ikke bidratt til forsyningssikkerhet i året som ligger bak oss; tvert i mot svekket de den, fordi betydelig nettoeksport tappet vannmagasinene våre på et tidspunkt der vi ikke kunne være sikre på at vi senere ville kunne importere.