Det finnes ingen unnskyldning dersom energinasjonen Norge må rasjonere på strømmen til vinteren

Det har vært mye å lære om kraftsystemet det første året i energi- og miljøkomiteen. Men noe erfaring tar man også med seg, særlig det sikkerhetspolitiske perspektivet.

Det er komplett uforståelig at regjeringen har latt vannmagasinene tappes til historisk lave nivåer i den sikkerhetspolitiske og energipolitiske situasjonen Europa står i nå. Dette har jeg tatt opp flere ganger, for døve ører hos regjeringen.

Den første kronikken jeg skrev om temaet var i januar i år i Nettavisen. Der advarte jeg mot for lav fyllingsgrad i vannmagasinene samtidig som Putin hadde oppmarsjert over 100 000 soldater langs alle sider av Ukrainas landegrenser – og bedyret at de kun var på øvelse.

Da hadde Russland allerede et halvår forsynt Europa med det absolutte minimum av gass som de kontraktsmessig var forpliktet til, på tross av en sterkt økende pris og etterspørsel. Dette traff land som Tyskland ekstra hardt som var i gang med å stenge ned kjernekraft og kullkraft. Markedsmessig gir ikke russiske handlinger mening. Både Gazprom og russiske myndigheter har interesse av å selge mer når prisene øker. Men de russiske motivene var ikke markedsmessige. De var sikkerhetspolitiske. Motivene var den gang som nå å svekke vestlig samhold og lage krisestemning over høye energipriser.

Utover våren og forsommeren har jeg gjennom skriftlig spørsmål til olje- og energiministeren og en rekke intervjuer i bl.a Nettavisen og Minerva advart mot å ta lett på forsyningssikkerheten for kraft i Norge, med uvissheten hengende over oss om Russland kommer til å stenge gassforsyningen til Europa helt. Det vil utvilsomt slå hardt inn på det norske kraftmarkedet også. Advarselen gjaldt helt spesifikt å tappe ned magasinene i dagens situasjon (dette var i mai og juni). Vi trenger i en slik situasjon å bygge opp energilagre for å kunne forsyne oss selv, og utveksle overskuddet med andre allierte. Slik EU-landene gjorde på samme tid med å øke gasslagrene, men regjeringen så altså ikke behov for noe slikt i Norge.

Oppgaven med å ivareta forsyningssikkerheten er delegert til NVE og kraftselskapene iht Energiloven, men det er ingen tvil om at ansvaret ligger hos regjeringen. Og selv om vi i Høyre støtter et markedsbasert kraftsystem, fordi vi mener at strøm fordeles mest effektivt gjennom tilbud og etterspørsel, må forsyningssikkerheten ligge i bunnen og være et statlig ansvar. Energi er også et sikkerhetspolitisk anliggende.

Allerede leverer Norge denne sommeren mer gass til Europa enn Russland gjør, for første gang på lang tid. Når vedlikeholdet på Nordstream I har gitt en midlertidig stopp i leveranser av russisk gass til Tyskland, melder følgende spørsmål seg: Vil Putin beregne kostnadene for russisk økonomi som større enn en potensiell gevinst ved å forverre energikrisen i Europa gjennom å stanse gassleveranser helt? Og hvilke konsekvenser vil det gi? Hva er de sikkerhetspolitiske og energipolitiske scenarioene gjennom det neste året?

Det er disse analysene som mangler – og har manglet – fullstendig hos regjeringen. Evnen til å se kraftsituasjonen i et sikkerhetspolitisk perspektiv og i kontekst av energisituasjonen i Europa.

• Derfor er regjeringen hele tiden bakpå i håndteringen av energisituasjonen
• Derfor har ikke regjeringen foretatt seg noe for forsyningssikkerheten før i forrige uke. Enda vannmagasinene er tappet ned de siste to månedene.
• Derfor nekter regjeringen fremdeles å lete etter gass i nye områder, enda våre allierte ber oss om det og det også er hensiktsmessig i et klimaperspektiv. Etterspørselen etter, og den sikkerhetspolitiske betydningen av, norske gassleveranser vil bare øke de neste tiårene.

Jeg vil råde regjeringen til umiddelbart å nedsette en tverrfaglig ekspertgruppe mellom FD, UD og OED som fortløpende vurderer hvordan den sikkerhetspolitiske situasjonen vil slå inn på det europeiske energimarkedet og hvilke konsekvenser det gir for norsk og europeisk forsyningssikkerhet. Et godt helhetlig analysegrunnlag vil forhåpentligvis i neste omgang gi oss en regjering som klarer å være i forkant og vise lederskap i energipolitikken i en krevende tid. Disse forholdene må nemlig ses i sammenheng.

Det finnes ingen unnskyldning dersom energinasjonen Norge må rasjonere på strømmen til vinteren.

Dette innlegget ble først publisert på Facebook og er gjengitt med Thorheims tillatelse.