Kampen om konservatismens sjel: Peter Viereck og Eric Voegelin

Innledning

Min far Jan P. elsket følgende definisjon av den konservative: det er en som befinner seg et sted mellom den reaksjonære og radikaleren. Der den reaksjonære har forstoppelse, har den radikale diaré. Den ekte konservative, derimot, står for kontinuitet – eller kort sagt: god fordøyelse. (Definisjonen var basert på en passasje fra Arthur Koestler.)

God fordøyelse er et forenklet, men treffende bilde på hva mange som har kalt seg konservative, har ønsket seg, nemlig et samfunn og en verden der vi ikke ligger under for den sykelige avhengighetens farer eller mageondets mange lidelser; der vi stadig må ta til oss det som er nytt, men på en måte som også tar vare på det mer varige: selve kroppen og endog sjelen og sinnet. Det er en verden der vi tar til oss næring, ikke kun for næringens skyld, men også fordi mat og drikke på sitt beste er kultur og gir mening. Ja, i klassisk og kristen kultur forstås bordet som stedet der vi møtes for å dele med hverandre, være sjenerøse, hjelpe hverandre i krisens stund, og fremvise gleden over vennskap og familiære bånd.