SSBs innvandrerregnskap holder ikke faglige mål

14. desember hadde jeg et innlegg i Bergens Tidende der jeg kritiserte Erling Holmøys og Birger Strøms mye omtalte rapport "Betydningen av demografi og makroøkonomi av innvandring mot 2100". Her hevdet jeg blant annet at det var meningsløst å lage prognoser av denne typen 84 år frem i tid, og stilte spørsmålet om hvordan Statistisk Sentralbyrå og de to forskerne i det hele tatt kunne finne det etisk forsvarlig å ta på seg et slikt oppdrag.

19. desember har Pål Mykkeltveit et innlegg i Minervas nettutgave hvor han forsvarer innvandrerregnskapet og antyder at jeg lider av "faktaresistens". Han krever også at jeg skal forklare hvordan innvandring kan bli lønnsom. Jeg sier i mitt innlegg at de eneste som kan bruke rapporten er "innvandringskritiske politikere", og innser at dette kan misforstås dithen at jeg er tilhenger av en nærmest ubegrenset innvandring.

Problemet i innvandringsdebatten er at man ofte blander sammen forskjellige kategorier. For eksempel er Polen helt på topp når det gjelder innvandring i Norge, og Syria kommer også langt opp på listen. Meg bekjent er det ikke mange flyktninger fra Polen, mens de fleste innvandrere fra Syria er flyktninger. Jeg burde derfor heller ha sagt at rapporten kan misbrukes i en grumsete innvandringsdebatt. På det punktet fikk jeg rett. VG kan for eksempel 10. januar melde at Venstre-leder Trine Skei Grande får mange rasistiske SMSer der innvandringsregnskapet blir brukt som sannhetsvitne.