Støere kurs med Erna

De fleste som har fulgt Minerva, er kjent med våre innvendinger mot regjeringen: Det har vært liten vilje til fornuftige utgiftskutt, og på en del områder er utgiftene økt både betydelig og unødig.

Som eksempel på det første var det klart allerede før valget i 2013 at det ikke kom til å bli noen diskusjon om det kanskje det substansielt sett letteste – om enn politisk sett meget krevende – potensielle større kuttet på statsbudsjettet, nemlig sykelønnen. Og som eksempel på det andre har regjeringen etter påtrykk fra Fremskrittspartiet økt pensjonen for gifte pensjonister med flere milliarder kroner, en utgiftsøkning som ikke oppfyller noe klart politisk eller sosialt formål.

Så er da også, som Minerva meldte tidligere denne uken, optimismen tilbake i norsk økonomi.

Det finnes mye annet viktig i politikken enn reduserte utgifter. Men bærekraftige statsfinanser ligger til grunn for all annen politikk. Det er det som gir det politiske overskuddet til et ordnet samfunn og økonomisk handlingsrom til å møte andre utfordringer.

Oljekrisen

Selv om Minerva hadde ønsket seg at man langt tidligere hadde forberedt både velgere, eget parti og koalisjonspartnere på behovet for lavere utgiftsvekst, er det to forståelige grunner til at resultatene er uteblitt: Oljeprisfallet og flyktningkrisen.

Oljeprisfallet førte til lavere sysselsetting, spesielt på Vestlandet, og ville i alle tilfeller rettferdiggjort fornuftig motkonjunkturpolitikk. I tillegg må Norge gjennom en mer langsiktig omstilling bort fra oljeavhengighet. Det var derfor rett å la deler av motkonjunkturpolitikken ta form av skattelette.