Erna har håndtert krisene

Hvilke spørsmål er egentlig viktige ved årets valg? Mange vil svare: klima, ulikhet, distriktene, olje – noen få sier kanskje til og med innvandring. Men er det riktig?

Jeg skal ikke si at disse spørsmålene ikke er viktige – det er de selvsagt. Problemet er at det er langt fra gitt at valgresultatet vil ha så mye å si for noe av dette. Forskjellene mellom de store partiene er for små, og de to blokkene er internt for uenige.

Jeg skrev for noen uker siden om at en beslutning vi vet vil bli viktig – men som politikerne knapt snakker om – er avslutningen av pandemien: Hvor mange innlagte skal vi akseptere uten nye tiltak? Det er spørsmål partiene som sådan ikke har noe syn på – og mye avhenger derfor av statslederens skjønn og gjennomføringsevne. Det peker også mot et mer generelt poeng, som er blitt tydeligere de siste årene: Når verden blir mer ustabil – og fra et norsk perspektiv er den blitt mer ustabil de siste ti–femten årene – blir det relativt sett viktigere hvordan politikerne håndterer de ballene som blir kastet mot dem – det den tidligere britiske statsministeren kalte «events, my dear boy, events». Og alle vestlige politikere har de siste årene måttet forholde seg «events»: flyktningkrisen i 2015, deretter Brexit og Trump – før vi endte med koronapandemien. Til sammen har krisene endret Vesten og satt nasjonale politiske systemer på alvorlige prøver.