DEBATT

Utenriksminister Espen Barth Eide og USAs viseutenriksminister Kurt Campbell under et møte i november 2024.

Noen beslutninger tas av seg selv

Båndene mellom USA og Norge er for dype og etablerte til at en norsk utenriksminister på egenhånd kan svekke dem nevneverdig. Heldigvis.

Publisert

Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.

I de siste månedene har det rast en debatt i Norge om at Arbeiderpartiet har forlatt en rasjonell utenrikspolitikk og at utenriksminister Espen Barth Eide sender feil signaler til våre allierte. Dette er blant annet på grunn av anerkjennelsen av Palestina og at Norge signerte et brev angående våpenstans til Israel sammen med regimer som Russland, Iran, Venezuela og Kina. Er det én ting som ligger fast i amerikansk utenrikspolitikk, er det at alle amerikanske presidenter siden 1948 har garantert for den israelske statens overlevelse. Det er bunnlinjen for amerikanernes politikk i Midtøsten.

Denne kritikken har blant annet kommet fra tankesmien Civita, Hanne Skartveit og Asle Toje. Skartveit mener at Barth Eide svekker oss i møte med Trump. Debatten er viktig. Norge trenger en kursendring i utenrikspolitikken, som i stor grad har vært konsensuspreget i flere tiår uten store forskjeller mellom sosialistiske og borgerlige regjeringer. Nå har Europa forlatt Kants evige fred, og vi må innse at utenrikspolitikken er mer hobbesiansk enn før.

Jeg er enig med Skjalg Stokke Hougen og Torkel Brekke i Civita om at Norge sender feil signaler til våre allierte. Spesielt når det gjelder vår viktigste allierte – USA – der alt virker mer usikkert nå som Trump straks vender tilbake som president. Vi burde absolutt ha en mer rasjonell utenrikspolitikk som baserer seg på våre egne og våre alliertes interesser. Likevel tror jeg ikke at Espen Barth Eide har så mye påvirkningskraft som vi kanskje forestiller oss. Noen beslutninger er allerede tatt.

Forholdet mellom Norge og USA er ikke basert på personer, enten de heter Espen Barth Eide eller Donald Trump. Det baserer seg heller på solide strukturelle grunner. Dette vil ikke endre seg med det første. Hvis man kan noe om amerikansk utenrikspolitikk, vil dette være klart. USA er verdens største makt, og vil alltid handle ut fra sine egne interesser. Barth Eide kan ikke gjøre så mye skade som vi tror. Personen Barth Eide er rett og slett ikke så viktig for USA. Nasjonen Norge er derimot viktig – eller i det minste betraktelig viktigere – for amerikansk utenrikspolitikk, uansett hvem som sitter i regjering. Det betyr ikke at vi skal fortsette å sende feil signaler eller tillate Arbeiderpartiet å forlate sin lange tradisjon for rasjonell utenrikspolitikk. Imidlertid må vi innse at de signalene som Barth Eide sender, ikke vil endre på de solide strukturelle forutsetningene for amerikansk makt i Europa.

Europa lever i urolige tider. Invasjonen av Ukraina har endret hvordan vi i Vesten ser på krig og muligheten for væpnet konflikt. Norge har tidligere tenkt at norske styrker må delta i Afghanistan, Irak og Libya for å vise støtte til USA og NATO, og slik sikre amerikansk assistanse i en eventuell krig. Dette er feil. Vi trenger knapt å gjøre noe som helst. Norges viktige geografiske beliggenhet sørger for at USA vil komme til unnsetning i en krigssituasjon. Vi har masse olje- og gassressurser, og Norge er viktig for USA når det kommer deres posisjon i Atlanterhavet. Ti mil fra Norge ligger Russlands viktigste atomubåtbase.

USA vil ikke tillate Russland eller eventuelt Kina å kontrollere Norge. Kontroll trenger ikke å være det samme som okkupasjon, men å ha betydelig innflytelse. USA har fortsatt massive investeringer i Norge blant annet med tilgang til baser. Disse tette båndene vil fortsette uansett om Trump er president eller ikke – og om Arbeiderpartiet er i regjering eller ikke.

Dette betyr likevel ikke at NATO som organisasjon er trygg, eller at andre land i Europa er like viktige for USA i årene som kommer. Amerikanerne har oppfordret europeiske land til å bruke mer på eget forsvar i lang tid før Trump ble valgt for første gang. Poenget er altså ikke at vi ikke må stå opp for NATO og resten av Europa, eller at Norge ikke trenger å være en god alliert og foreta en utenrikspolitisk kursendring. Poenget er at det finnes solide strukturelle grunner til at USA vil beskytte Norge uansett – med eller uten NATO – og at vi kan berolige oss med at utenriksminister Espen Barth Eide ikke vil klare å rokke ved USAs vilje til eller interesse for å beskytte Norge mot Russland og Kina. Vårt forhold til amerikanerne her er symbiotisk: småstaten Norge trenger hjelp mot store, autoritære og ambisiøse land, og USA trenger allierte til å demme opp for Russland og Kinas makt.

Powered by Labrador CMS