Derfor er forslaget til etterretningslov for dårlig

Alle har googlet noe de ikke ønsker å dele med naboen eller sjefen. Men problemene med E-tjenestens lovforslag handler ikke bare om personvernet.

Publisert Sist oppdatert

Mennesker tilpasser seg omgivelsene sine. Hver og en av oss gjør ting alene eller i private rom som vi ikke gjør på bussen. Vi baktaler andre, piller nese eller ser på porno. Alle har vært litt «sleivete» på telefonen eller googlet noe de ikke ønsker å dele med naboen eller sjefen. Når livet leves på nett kan potensielt alle dumme ideer, ufullstendige argumenter, informasjonssøk og samtaler lagres i evig tid.

Med forslag til ny lov om Etterretningstjenesten åpner for såkalt «tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon». E-tjenesten får en digital «kopimaskin» som samler informasjon om hvem som snakker sammen, hvor lenge og hvor ofte de kommuniserer, og hvor de befinner seg (dette kalles metadata). I tillegg kan innhold i for eksempel en SMS eller e-post lagres, hvis visse kriterier er oppfylt.

Verktøyet blir beskrevet som «alvorlig», «dramatisk» og «digital masseovervåkning». Faktisk var hele 71 av 77 innsendte kommentarer til lovforslaget delvis eller svært kritiske. Inkludert riksadvokaten, PST og Kripos! Forsvarsdepartementet hevder at Etterretningstjenesten, som i utgangspunktet bare er opptatt av utenlandske trusler, ikke skal samle informasjon om nordmenn. Så hva er egentlig problemet?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS