Europas 50 nyanser av blått

Nær 400 millioner europeere skal bestemme EUs kurs i de neste fem årene. Og alt tyder på at den blir mørkeblå. I mitt andre hjemland, Frankrike, ligger Marine Le Pens parti an til å få 34 prosent av stemmene, mens Macrons Renaissance er laaangt bak på 16 prosent, og sosialisten Raphaël Glucksmann på 14. Mindre, ekstreme høyrepartier er tildelt rundt 5-7 prosent, noe som gir de mørkeblå hele 40 prosent av den franske velgermassen. I Italia ligger statsminister Giorgia Meloni an til minst 30 prosent for sin fløy med mottoet «Italia forandrer Europa». Ifølge avisen Le Monde driver hun et dobbeltspill. Hennes mål er å få Europa til å «endre sin identitet» – intet mindre. Dette uttalte hun i et møte hos sine spanske kolleger i partiet Vox, som også har vind i seilene, akkurat som AfD i Tyskland. Det er få land i Europa som ikke merker den akkurat nå. Det nye EU-parlamentet vil etter alt å dømme reflektere kontinentets 50 nyanser av (mørke)blått.

Tilbake til Meloni. På hjemmebane har hun ivret for erkekonservative verdier, som å legge nye kjepper i hjulene for kvinner som ønsker abort. I starten var hun dessuten EU-motstander. Men etter å ha blitt statsminister har hun vist et helt annet ansikt i Brussel. Der fremstår hun nå som en overbevist europeer, til og med godkjent av lederen i EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen. De to har så til de grader funnet hverandre at de tenker høyt på en allianse. Det vil gjøre det mulig for von der Leyen å bli gjenvalgt. Men selv om de tradisjonelt pro-europeiske partiene (sosialdemokrater og liberale) fortsatt kan sikre et slags flertall, vil presset fra ytre høyre bli beinhardt. Von der Leyen og den nye kommisjonen vil måtte kompromisse på områder som immigrasjon, miljø og landbruk.

Valgkampen har vært preget av 50 nyanser av sosiale medier, særlig TikTok. Franske Jordan Bardella (Le Pens kronprins), tyske Maximilian Krah fra Alternative für Deutschland og lederen for polske Konfederacja, Sławomir Mentzen, lar seg filme når de spiller videospill eller tar en øl, ja til og med i fylla. Noe politisk innhold kan man lete langt etter. Kanskje bortsett fra Krah som har hyllet Talibans kamp mot homofile i Afghanistan. Alle tre scorer høyt på disse videosnuttene – i meningsmålingene. For det er slett ikke sikkert at deres unge tilhørere legger noen seddel i urnen 9. juni. Ifølge avisen Le Figaro kommer så mange som 77 prosent av unge fra 18-24 til å avstå fra å stemme. Totalt sett kommer neppe mer enn 45 prosent til å gå og stemme. Et EU-valg er ikke så sexy som et nasjonalt presidentvalg.

Likevel er det viktig, svært viktig. Også for Norge. Om to uker skal europeiske velgere bestemme vår fremtid. «Selv har vi valgt å stå utenfor vårt viktigste politiske fellesskap og overlatt vår skjebne til blant annet ungarske, italienske, svenske, spanske, tyske og polske velgere», skriver Heidi Nordby Lunde i Dagsavisen.

Hun har rett. Det nye parlamentet vil bestemme EUs fremtid, eller egentlig Europa som vi tross alt hører med til via EØS. Så vi kan ikke bare trekke ned nisselua og late som om dette ikke angår oss. For tiden er blant annet sikkerhet og forsvar svært aktuelle temaer, så viktige at vi inngikk en avtale med nettopp EU. Det foregår tross alt en krig i Europa, og en annen i vår umiddelbare nærhet. Da nytter det ikke å stå alene – eller tro det ikke har noe med oss å gjøre.