Polens tilbakekomst II

I Minerva-artikkelen «Polens tilbakekomst» skrev jeg i 2015 om hvordan Polen ikke har vært mektigere på over 200 år, og hvordan dette vil merkes både i Europa og Norge.

I artikkelen beskrev jeg hvordan landets historie har vært preget av en form for «geografisk forbannelse», der europeiske stormakter som Tyskland, Russland og Østerrike-Ungarn har konkurrert om innflytelse opp gjennom historien.

Men lenger tilbake var det Polen som var en europeisk stormakt. På sitt største strakk Samveldet Polen-Litauen seg fra Poznan i vest til godt øst for elven Dnipro i dagens Ukraina, inkludert store deler av dagens Belarus. Samveldet kontrollerte også områdene til dagens Latvia og store deler av Estland i nord, til dagens Vest-Ukraina i sør.

I Samveldets tidsperiode hadde Polen-Litauen stor påvirkning og innflytelse på europeisk kultur, gjennom både renessansen og barokken, inkludert en noe forsinket opplysningstid.

Men i løpet av 1700-tallet var det polsk-litauiske samveldet i en vedvarende politisk krise (derav utrykket «Polsk riksdag»), noe som endte med Samveldets gradvise endelikt gjennom stadige oppdelinger av riket av de nevnte tre stormaktene på slutten av 1700-tallet.

Les også:

Pluss

Polens tilbakekomst

Polen har ikke vært mektigere på over 200 år. Dette vil merkes både i Europa og Norge.

Artikkelen fra 2015 beskriver dagens Polens økende makt og innflytelse i EU og Europa. Blant annet gjennom det såkalte Weimar-triangelet, der aksen Frankrike-Tyskland-Polen, regelmessig møtes for å diskutere aktuelle saker i EU og Europa. Denne aksen har blitt enda viktigere og mer innflytelsesrik i etterkant av at Storbritannia forlot EU i 2020.

Riktignok har regjeringspartiet PiS’ politisering av mange av samfunnets institusjoner, blant annet rettsvesenet og mediene, trolig svekket Polens (potensielle) innflytelse i EU og Europa de siste årene.

Europeisk stormakt (igjen)

Men i dag, i forbindelse med krigsutbruddet i Ukraina, er min påstand at Polen (igjen) er blitt en europeisk stormakt.

I 2015 skrev jeg hvordan Polen alltid har vært en «hauk» i både EU og NATO, sett opp mot Russland.

Polen var da den eneste store nasjonen i Europa som økte sine forsvarsbudsjetter. De presset NATO til større tilstedeværelse i Sentral- og Øst-Europa, og de presset på for et felles integrert energimarked i EU, for å gjøre Europa uavhengig av energiimport fra Russland.

Sett i bakspeilet, er det ingen tvil om at vi alle burde ha lyttet mer til Polen og dette landets erfaringer med russisk aggresjon og imperialisme.

I dag er Polen fremdeles en «hauk» når det kommer til krigen i Ukraina. Sammen med de baltiske statene og Tsjekkia er det Polen som har trykket mest på for å hjelpe Ukraina med våpenleveranser og annen støtte fra Vesten blant EU-landene.

Polen har med andre ord lagt seg på den samme «haukete» linjen som de anglosaksiske landene, med USA og Storbritannia i spissen, i motsetning til den mer forsiktige linjen til de to andre EU-stormaktene Frankrike og Tyskland.

Denne linjen handler ikke bare om retorikk og utenrikspolitisk strategi, men sees også i konkret støtte til Ukraina.

Ifølge Kiel Institute For The World Economy har Polen i perioden 24. januar til 10. mai gitt mer total assistanse, i form av finansielle, humanitære og militære bidrag, enn både Frankrike og Tyskland. Kun USA, Storbritannia og EU (Kommisjonen og Rådet) har gitt mer hjelp til Ukraina.

Tallene i figuren, som har blitt mye delt på sosiale medier, inkluderer ikke kostnader ved mottak av ukrainske flyktninger. Dersom man inkluderer kostnaden ved mottak av de mer enn tre millioner ukrainske flyktningene som har flyktet til nabolandet, øker Polens bidrag til plassen bak supermakten USA.

Den massive polske støtten til Ukraina kommer enda tydeligere frem når man ser på total støtte som andel av BNP.

Polens totale bidrag i perioden nærmer seg nå 1,2 prosent av landets BNP. Til sammenligning er Norges bidrag rundt 0,1 prosent av BNP.

Tidligere i mai oppfordret Polens statsminister, Mateusz Morawiecki, Norge til å dele noe av overskuddet av de økte inntektene fra olje- og gasseksporten. Den polske statsministerens oppfordring ble kontant avvist av den norske regjeringen.

Mens Polens geografi har vært en forbannelse de siste århundrene, er geografien en faktor som nå løfter Polen tilbake som europeisk stormakt.

Polen er i dag hovedsenteret for vestlige våpenleveranser til Ukraina. Landet har, som allerede nevnt, tatt imot millioner av ukrainske flyktninger.

Til sammen 3,6 millioner av de rundt seks millioner ukrainske flyktningene som flyktet ut av landet siden krigsutbruddet i slutten av februar har flyktet til Polen.

Før dette hadde Polen en ukrainsk befolking på 3,2 millioner som følge av krigen i Øst-Ukraina i 2014 og bedre økonomiske muligheter i nabolandet. Dette betyr at den ukrainske diasporaen i Polen nå er godt over seks millioner, i en befolkning som var 38,2 millioner i 2021.

Polen, polakker og det polske samfunnet har gjort en formidabel innsats ovenfor nabolandet.

I takt med at verden beveger seg mot økt stormaktrivalisering og Europas geopolitiske fokus beveger som mot Russland, har Polen – som den ledende makt i Øst-Europa – på nytt tatt steget opp til en europeisk stormakt.

Slava Ukraini!

Jeszcze Polska nie zginęła!