Løsningen for norsk økonomi ligger i Europa, ikke USA

Sjeføkonom i Sparebank1, Elisabeth Holvik, mener norske myndigheter bør dra til Boston i stedet for Brussel. I podcasten Liberal halvtime med Civitas Mathilde Fasting viser hun bekymringsfull manglende forståelse på hvordan samfunnet og økonomien vår er organisert og fungerer. Hvordan kan Civita la en så fremtredende norsk økonom få feilinformere lytterne uten noen tilbakevisning fra hverken programlederen eller andre?

Elisabeth Holvik har tydeligvis latt seg inspirere av Elon Musk og Donald Trumps korstog mot EU. Ved selektiv referanse til Mario Draghis rapport, kaster hun seg på populistiske utsagn om at EU har «veldig fokus på reguleringer og å være snillest mulig – og tenke at det er fred og alle er snille».

EUs målsetning har ikke noe med å være snillest mulig. EU-landene har derimot forpliktet seg til å oppfylle Paris-avtalens mål om å fjerne klodens klimagassutslipp innen 2050 slik at den globale temperaturen ikke overstiger 2-1,5 grader innen utgangen av inneværende århundre. 

Mener Holvik at EU-landene (og Norge) bør skrinlegge klimamålene?

Hver eneste lovgivning har vært gjenstand for grundig utredning og forhandlinger fra 2019 til 2024. Først brukte Kommisjonen to år på å innhente synspunkter fra industri, næringsliv og miljøorganisasjoner foruten hele det sivile samfunnet. Så ble Kommisjonens forslag gjenstand for tre års knallharde forhandlinger i alle EU-landenes nasjonalforsamlinger, og mellom EUs råd og i EUs folkevalgte organ, Europaparlamentet. 

Holvik fordømmer Tysklands nedlegging av kjernekraft og avhengighet av russisk gass. Alle EU-land står fritt til å velge sin egen kraftproduksjon. Problemet Holvik refererer til er snarere at EU har for liten makt. Ikke for mye. Dessuten vil mange si at tysk satsing på naturgass har vært en lykke for norsk petroleumsøkonomi, fordi vi har kunnet henge oss på importen fra Russland. 

I podcasten gir Holvik uttrykk for at EU bør fjerne unødvendige reguleringer. Synd var det at ikke Mathilde Fasting utfordret henne på å konkretisere utsagnet. Hun kunne for eksempel utfordret Holvik på at transaksjonskostnader i USA ligger langt over Europa.For hvilke reguleringer ønsker Holvik å fjerne? 

Er det EUs regulering av kunstig intelligens – noe Trump og hans big tech-venner hevder? EUs AI Act nedlegger forbud mot å benytte AI til ansiktsgjenkjennelse i kommersielle virksomheter, slik kinesiske myndigheter pålegger statseide virksomheter å praktisere for å kontrollere folkets oppførsel og bevegelighet. 

Er det denne lovgivingen Holvik ønsker at EU skal slutte med? 

Eller er det regulering som tvinger alle produsenter av el-produkter til å benytte samme lade-utgang – USB-C? For ja, reguleringen som vil bidra til å redusere tonnevis av elektrisk avfall, ble hardt motarbeidet av Apple og de andre amerikanske og japanske produsentene. I dag har imidlertid Apple innført EU-standarden over hele verden og el-avfallsmengden er på vei ned. 

Er det denne reguleringen Holvik ønsker at EU skal slutte med? 

Eller EUs bøteleggelse av big tech-selskapenes brudd på konkurranselovgivning og skatteundragning, slik Mark Zuckerberg og Trump tar til orde for? Takket være Europakommisjonens vedtak og senere seier i EU-domstolen må nå Meta, Apple og andre legge om sine sofistikerte selskapskonstruksjoner for å kunne unndra betaling av skatt til EU-land og Norge. For når Meta og Google fratar norske nasjonale og lokale aviser for reklameinntekter, svekker de ikke bare det norske demokratiet, men også viktige inntektsgrunnlag for staten. 

Er det denne praksisen Holvik ønsker at EU skal slutte med? 

Eller EUs regulering av roaming som gir oss gratis tele- og digitaltjenester i hele EØS-området (som teleselskaper, med Telenor i forsetet, motarbeidet sterkt). 

Er det denne reguleringen Holvik ønsker EU skal slutte med?

Hva sa Draghi? 

Hadde Holvik selv reist til Brussel og satt seg inn i Draghis forslag til hvordan EU kan nå igjen USAs økonomiske forsprang, ville hun fått høre følgende: 

Som svar på energikrisen og manglende konkurranseevne – det vil si de høye energiprisene i Europa i forhold til USA, understreker Draghi behovet for en massiv investering i utbygging av fornybar energi og infrastruktur. Kun hjemlig produksjon av utslippsfri kraft kan gi Europa lavere og mer stabil energitilførsel. 

Ja, Draghi tar til orde for fortsatt import av naturgass, gjerne på langsiktige kontrakter fra Norge. Men han understreker at EU-landene i så fall må inngå kontrakter på egne vilkår – altså via den nyopprettede kollektive forhandlingsplattformen, slik at prisene kommer ned og reflekterer produksjonskostnader pluss en rimelig profitt. 

Holvik bør også merke seg Draghis tiltak for å øke investeringskapasiteten. Svaret er ikke færre reguleringer – slik Holvik tar til orde for. Draghi insisterer på at EU må integrere kapitalmarkedene ved å etablere en velfungerende bankunion. Kun med et indre marked for kapital kan kapitalen flyte til der verdiene skapes, slik man allerede har i USA. 

EU har ikke en felles skattepolitikk eller et føderalt budsjett, slik Biden-administrasjonen brukte for å relansere vekst og investering i «IRA-loven» etter pandemien, hvor det ble pøst 750 milliarder dollar inn i økonomien med tilhørende skatteinsentiver. Derfor foreslår Draghi at EU skal innhente kapital fra det internasjonale kapitalmarkedet, slik EU gjorde etter pandemien. 

Plassen her tillater ikke å gjennomgå alle Draghis forslag som tilbakeviser Holviks forenklede og forvridde virkelighetsoppfatning. Men det er verdt å få med seg rapportens siste anmodning: Draghi anbefaler på det sterkeste å styrke EUs institusjoner og politiske rammeverk for å sikre effektiv implementering av reformer. Kun ved et bedre integrert EU med større makt og kompetanse til EUs institusjoner mener Draghi at Europa kan oppnå ønskede resultater innen konkurranseevne og økonomisk vekst. 

Holvik skal ha rett i at Draghi tar til orde for forenkling av EUs regelverk. Men «forenkling» er ikke det samme som «avvikling». I dag snakkes det mye om den snart forestående «Omnibus»-pakken – hvor Kommisjonen vil slå sammen og forenkle rapporteringskravene til de tre mest brysomme rettsaktene for bank- og finanssektoren: Direktivene om bærekraftsrapportering, om respekt for menneskerettigheter og miljø i banker og bedrifters verdikjeder og underleverandører, og sist, men ikke minst, taksonomien. Her vil Kommisjonen legge til rette for enklere og kostnadsbesparende tiltak, muligens med rom for utsettelse av tidsfrister. Men det er ikke snakk om å fjerne reguleringenes innhold. 

Holvik – og flere andre amerikanske og norske økonomer og politikere som oljefondsjef Nicolai Tangen – refererer ofte til at USA har hatt mye større vekst i BNP i forhold til Europa siden 2008. Her må vi se på hvem som har hatt gleden av den høye økonomiske veksten i USA. Har den tilfalt middelklassen? Ifølge statistikk har verdiveksten i stor grad tilfalt de én prosent rikeste – som i dag står for 20 prosent av USAs økonomi. 

Norske myndigheter og bedrifter må selvfølgelig gjerne dra til Boston for å la seg inspirere av oppskriften på politikk og virkemidler for teknologiutvikling. Men er det et amerikanisert samfunn à la i dag Holvik ønsker seg? Modellen som har ført Trump til makten? 

I stedet for å høre på vest- og nordlendinger bør en fremstående økonom som Holvik bruke mer tid på å snakke med sakkyndige i Oslo og Brussel om hvordan vi kan få fart på Norges viktigste eksportmarked. Det fortjener både Sparebank1s kunder og Civitas lyttere.