Vi trenger et føderalt Europa

Siden slutten av 2. verdenskrig har de europeiske landene vokst tettere sammen enn noen gang. Gjennom en politisk union har borgere i Europa opplevd fred og stabilitet på det forrige århundrets slagmarker. I disse tider forhandles det om Brexit, med uvisse konsekvenser for både EU og Storbritannia. Forhandlingene har blitt skissert av enkelte som «begynnelsen på slutten» for EU, men det kan også katalysere noe større for unionen: europeisk føderalisme.

I desember 2017 oppfordret Martin Schultz til en ny grunnlov for «The United States of Europe». Schultz foreslo at grunnloven skulle bli skrevet som en «konvensjon som omfatter sivilsamfunnet og folket», og at enhver stat som nektet å godta en slik grunnlov måtte forlate samarbeidet. Ideelt sett ville en slik føderalstat komme på plass innen 2025. Tanken er å åpne for at EU-landene opptrer samlet innen områder som sikkerhetspolitikk, skatt og internasjonal utvikling.

Den italienske venstretenkeren Thomas Fazi uttalte i et intervju med Manifest Tidsskrift i 2016 at «man kan ikke hoppe over nasjonalstaten». Schultz sin idé om «United States of Europe» har blitt kritisert for å være kunstig og strukturell. Samtidig har nasjonal identitet aldri vært en spontan prosess, men et resultat av maktstrukturer. Det er ikke nasjonal identitet som har gitt opphav til maktstrukturer, men omvendt.