KOMMENTAR
Foto: Kremlin.ru (CC BY 4.0)
Året som endret alt
Verden – og med den rammene for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk – er varig endret. Norge må tenke nytt om handelspolitikk, forsvarspolitikk, Norden – og EU-medlemskap.
Fredag var det et år siden den russiske invasjonen av Ukraina. På kort sikt har det betydd krig og død i Ukraina, og kraftkrise og inflasjon i Europa. Men denne krigen er ikke bare snakk om en krise her og nå: Krigen har fundamentalt endret vår verden.
De tredve årene etter Sovjetunionens fall i 1991 var i stor grad den amerikanskledede globaliseringens tidsalder. Det var en tid der Europa fortsatt trodde på muligheten for konstruktivt engasjement og handel med Russland. Det var en tid der Kinas vekst innebar billigere varer i Vesten, og hundrevis av millioner av mennesker løftet ut av fattigdom der. Og lenge etter at vi forstod at økonomisk fremgang og demokratisering ikke fulgte av hverandre hverken i Russland eller i Kina, fortsatte politikken som før.
For norsk utenrikspolitikk var det en tid som var så ubekymret at de fleste av våre viktigste debatter om Norges plass i verden – med unntak for EU-avstemningen i 1994 – handlet om bistand og menneskerettigheter. Den verdenen er borte. Og den kommer ikke tilbake.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
