Norge kan ikke lenger ignorere EU-debatten

Verden har blitt farligere. Trump truer med å trekke USA ut av NATO, svekke Europas sikkerhet og innføre skyhøye tollsatser på europeiske varer. For Norge, en liten og eksportavhengig økonomi, kan dette bety en økonomisk krise. 

Dersom EU og USA innfører nye handelsbarrierer, har vi ingen garanti for å slippe unna en tollskvis som kan ramme norsk næringsliv hardt. Likevel velger vi å stå utenfor, uten innflytelse.

De viktige beslutningene for vår fremtid tas i det europeiske felleskapet, uten norsk stemme. Gjennom EØS-avtalen følger vi allerede EUs retning, men vi får ikke være med og bestemme. Vi blir påvirket, men får ikke påvirke. Et EU-medlemskap ville gitt oss muligheten til å forme politikken vi uansett følger – politikk som styrker vår økonomi, sikrer vår sikkerhet og garanterer vår handlefrihet.

NATO er vår viktigste forsvarsgarantist, men det er EU som sikrer økonomisk stabilitet, fri handel og felles kriseløsninger. Det er EU, ikke NATO, som utvikler satellitter, styrker cybersikkerheten og beskytter Europas ytre grenser. Når europeiske land samarbeider tettere om energisikkerhet, tollsatser og forsvar, er det EU som leder an. Norge, derimot, står utenfor og ser på – uten noen konkret garanti for at vår økonomi vil reddes hvis krisen rammer.

Den siste folkeavstemningen om EU var i 1994 – da de siste russiske troppene forlot Berlin. Den gang gikk verden mot mer stabilitet. I dag preges verden av konflikt, handelskrig og økende isolasjonisme. Å tro at Norge kan stå alene mens andre land styrker samarbeidet, er naivt. Likevel insisterer dagens politikere i å være tause om EU.

Vi i Unge Høyre mener tiden er inne. Hvorfor tier vi om EU akkurat nå, når vi trenger debatten som mest?

Norge må være en aktiv del av den europeiske samtalen om sikkerhet, økonomi og handel. Spørsmålet er ikke om vi bør diskutere EU, men hvorfor vi ikke gjør det. Når verden blir farligere, vender Norge seg alltid til sine europeiske venner. Men vi kan ikke lenger være tilskuere til vår egen fremtid. For å påvirke Europas retning må vi tørre å ta debatten – og vi må jobbe for en ny folkeavstemning om EU-medlemskap.