Farvel, Europa – Tyrkia går sin egen vei

Flere tusen mennesker er pågrepet etter kuppforsøket i juli, og offentlig ansatte i forsvaret, politiet og rettsvesenet har fått sparken eller blitt suspendert. Forholdet mellom Europa og Tyrkia er tynnslitt. Regjeringen i Ankara truer med å åpne grensene for migranter og flyktninger, og EU-parlamentet har anbefalt å fryse forhandlingene med landet.

Kampen mot kuppmakerne er legitim, men terskelen for å bli regnet som kupp-tilhenger er lav, og flere regjeringskritikere som ikke har et forhold til kuppforsøket, er blitt fengslet eller rettsforfulgt. Utrenskningene har gått for langt. AKP – Rettferdighets- og utviklingspartiet – kan ikke basere politikken sin på paranoide forestillinger om at alle kritikere støtter kuppmakerne eller vil velte regjeringen med udemokratiske midler, og myndighetene må forholde seg til menneskerettigheter og de internasjonale forpliktelsene.

Vennskap ble til fiendskap

President Erdogan og partiet AKP, som har styrt Tyrkia siden 2002 med rent flertall, er ansvarlig for den politiske situasjonen og utviklingen i landet.

Det som har skjedd, er at ulike deler i statsapparatet har mobilisert seg mot hverandre i en maktkamp. Eksil-imamen Fethullah Gülen og hans religiøse bevegelse er en del av denne. Gülen er en tidligere imam og forretningsmann, og Gülen-bevegelsen er et stort globalt nettverk med skoler, medieforetak, organisasjoner og forretningsvirksomheter, I Tyrkia har institusjonene blitt stengt eller overtatt av staten. Selv har Gülen levd i eksil i USA etter eget ønske etter at han i 1999 dro dit for å få medisinsk behandling.