Flyktninger kan igjen splitte Europa

«Vi går i søvne mot en ny flyktningkrise», sa EU-toppen Manfred Weber nylig. I 2023 vil det viktige europeiske samholdet bli satt på prøve. Energikrisen og dyrtid i kombinasjon med krigstrøtthet gjør at vi ikke kan ta samlingen mellom land for gitt. Ukraina er avhengig av fortsatt stor og samlet støtte, og Europa trenger samholdet for å komme seg gjennom en vanskelig tid. Dette skal vi bidra til. Norge skal fortsatt stille opp for Ukraina, både militært, humanitært og ved å ta imot flyktninger.

En undersøkelse ble nylig gjennomført i flere EU-land av Euroskopia. Hovedfunnene tilsier at en urovekkende andel i flere land ønsker en raskest mulig slutt på krigen i Ukraina, selv om dette innebærer at Ukraina må avstå allerede okkupert territorium. Slike holdninger er en urovekkende kime til splid der Ukraina og Europa trenger samhold, og faller rett inn i den russiske strategien om å dra ut krigen til ukrainernes allierte ikke lenger har vilje til å bistå.

Alle er klar over friksjonen som skapes av energikrisen i Europa, men på toppen av det hele ulmer også en ny migrasjonskrise. Som Frontex rapporterer, opplever Europa nå det største antallet irregulære grensekryssinger siden 2016. Dette gjelder også dersom vi ser bort fra flyktninger fra Ukraina. I Norge opplever vi også en økning i antall asylsøkere. Den største økningen, utover Ukraina, ser vi fra Afghanistan og Syria. Selv om de store ankomstene til Europa foreløpig ikke har ført til en sterk flyktningstrøm til Norge, må også vi forberede oss på at det kan skje igjen. Sverige har for tiden formannskapet i EU. Migrasjonsminister Maria Malmer Stenergard er blant de som ønsker å få på plass et bedre system for retur i Europa. Det oppleves nå at diskusjonen om EUs migrasjonspakt igjen tas opp, etter flere år med stillstand siden pandemien traff i 2020. Det skyldes antagelig en større forståelse for behovene for tiltak nå som den irregulære migrasjonen til Europa igjen tar seg opp.