Frankrike trumpifiseres

31. mars ble Marine Le Pen, leder for det franske nasjonalpopulistiske partiet Rassemblement National, dømt etter en rettssak som varte i over ti år. Dommen er klar på at hun har spilt en nøkkelrolle i det systematiske underslaget av EU-midler som ble brukt til interne formål i partiet mellom 2004 og 2016. Mest omtalt er ikke det faktum at Le Pen dømmes til fire års fengsel, hvorav to betinget, og til en bot på over én million kroner. En tilleggsbestemmelse åpner for at hun ikke kan stille til valg på fem år. Står den i fremtiden, vil hun bli hindret fra å bli partiets kandidat til presidentvalget i 2027.

Le Pens reaksjon til dommen var avmålt den 31. mars. Dagen etter hardnet talen hennes til å bli et fullskala angrep på dommen og, mer generelt, på det franske rettsvesenet. Hun fremstilte seg selv som et offer for en politisert dom, med støtte fra de andre partiene i landet, som ikke lenger kan stanse hennes marsj mot makten. Prosessen der en politiker som er straffedømt fremstiller seg selv som offer snarere enn tiltalt, er godt kjent siden det amerikanske valget i 2024. Det samme gjelder teknikken med å heve seg over loven ved å diskreditere den og oppfordre folket til endelig å avgjøre om en er skyldig eller ikke i et valg. Le Pen var allerede en høyrepopulist. Nå nøler hun ikke lenger med å anvende konspirasjonstenkning og sette rettsstaten til side.

Le Pen jobbet i flere tiår for å gjøre sitt parti stuerent for å komme til makten. Nå er alt bortkastet. Igjen er hun en paria, slik hennes far var da han ropte «Alle er korrupte!». Det faktum at hun får så sterk støtte fra utenlandske ledere som Viktor Orbán i Ungarn, Donald Trump i USA eller Dmitrij Medvedev i Russland, sier en del om hvor hun reelt står politisk. Når hun dessuten stiller spørsmål ved legitimiteten til en president som kan bli valgt i et valg der hun ikke kan delta selv, tar hun grunnloven som gissel. Igjen er parallellen til Trump, som aldri godtok nederlaget mot Joe Biden, slående. Le Pen har lært av trumpismen. Hun spiller på sine 13 millioner velgeres forakt mot politikerne og institusjonene.

Bør vi være bekymret for Frankrike? En god nyhet er at en kandidat som kan vinne presidentvalget i 2027, kan stå for retten. Det viser at rettssystemet er motstandsdyktig. Et flertall av franskmenn synes for øvrig at dommen mot Le Pen er rettferdig. Også de lar seg ikke skremme av propaganda. Kritikken av dommen og dommerne, som flere ledere på høyre- og venstresiden og i regjeringen kom med, reiser derimot spørsmål om deres tilslutning til maktfordelingsprinsippet og om domstolenes fremtidige selvstendighet. 1. april kunngjorde Paris lagmannsrett at Le Pens ankesak kan bli behandlet sommeren 2026, slik at hun, hvis hun igjen blir valgbar, kan delta i presidentvalget året etter. Avgjørelsen kan forstås som domstolenes bidrag til at Frankrike ikke skal oppleve mer uro. Da er det viktig at dommerne får all tid og ro de trenger for å sikre at en ny rettssak mot Le Pen blir uangripelig og uavhengig av politisk press.