Hvorfor jeg er mer bekymret for Draghi-rapportens funn enn kommuneøkonomien

Som skolepolitiker i Bergen kjenner jeg på utfordringene i kommuneøkonomien. Samtidig er det de dårlige fremtidsperspektivene for Europa som får meg til å svette. Vi nyter vår velferd på lånt tid.

Khrono oppsummerer Draghi-rapporten slik: «Europa henger etter i den globale konkurransen. Det trengs mer innovasjon, mer økonomisk vekst, og en større, bedre og mer moderne europeisk industri. Og Norge deler utfordringene.»

Rapporten er bestilt av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, og har uformelt fått navnet Draghi fordi leder for gruppen som har utarbeidet den er Mario Draghi, som blant annet har vært italiensk statsminister. Den formelle tittelen er «The Future of European Competitiveness». Kanskje burde tittelen vært «The Lack of Future of European Competitiveness»...

Elendige kommuneøkonomier med kutt i budsjettene over hele Norge preger nyhetsbildet for tiden, og i høst har nye topper med strømpriser satt agenda igjen. Smak på denne når det gjelder sistnevnte: Folk blir ikke rasende fordi strømrasjonering innføres, men fordi strømfakturaene tidvis blir høyere.

Europas konkurransekraft har blitt svekket over tid sammenliknet med USA og Kina. Dette treffer også Norge, og vi må ta grep enten vi tenker EU-medlemskap eller ikke.

Litt nærmere om hva Draghi-rapporten beskriver

Draghi-rapporten beskriver alvorlige perspektiver, og vi må ikke tro at Norge kan være annerledeslandet som kan ri dette av:

· EU taper markedsandeler mot USA og Kina. Trenden har pågått over flere år

· Europa har lenge hatt lite vekst, og i mange land er det relativ stagnasjon. Det er demografiske utfordringer med aldrende befolkning

· USA utkonkurrerer EU på kapital og finansiering. Det er ingen tech-selskaper på topplisten i EU over selskaper; de finner bedre rammebetingelser i USA

· Avkarbonisering er ekstremt viktig for å motvirke klimaendringene, men energiprisene er blitt mye høyere i EU enn i USA og Kina, og dermed hemmer det konkurransekraften for bedrifter i EU

· Europas sikkerhet og selvforsyning er under press, herunder tilgang til råmaterialer

Alarmen har gått i EU-kommisjonen og EU-parlamentet, og anbefalingene i rapporten er i ferd med å bli EU-politikk. Når vil vi i Norge oppdage at alarmklokkene ringer?

Sannsynlige konsekvenser for Norge

Det er innlysende at dette vil treffe Norge. Men hvordan?

· Tålmodigheten og rausheten overfor partnere som Norge vil komme under mer press. Norge kan forvente redusert, ikke økt, handlingsrom fremover gjennom EØS-avtalen.

· Etter at Russland ble faset ut som gassleverandør som følge av fullskalainvasjonen av Ukraina, har Norge fått en tilsvarende sterk posisjon. En slik posisjon kan vi antakelig bevare, men da sannsynligvis innenfor en økonomisk, langsiktig avtale med lavere profittmuligheter for Norge

· Det er behov for mer integrering internt i EU, siden EUs marked er mer fragmentert enn i USA og i Kina. Større reorganiseringer i det indre marked vil medføre at det for Norge blir mer krevende å henge med

· Det såkalte Eldring-utvalget har allerede pekt på at vi henger etter, og ikke har formelle avtaler på viktige områder. Dette gjelder for eksempel Norges rolle som energieksportør. Hvis rapportenes forslag gjennomføres, må det komme nye rammeavtaler mellom Norge og EU, altså i tillegg til de over 100 avtalene som Norge allerede har utenom EØS-avtalen

· Hva skjer med norske bedrifter og investeringskapital når europeiske og norske rammebetingelser kommer under mer og mer press? Flere norske tech-selskaper har allerede flyttet til USA

· Olje- og gassindustrien har gitt oss et enestående utgangspunkt når det gjelder teknologi, kompetanse og nasjonal økonomi. Samtidig; næringens kraftbehov og ingeniørbehov hemmer også den effektive utvikling av grønne industriprosjekter som trengs

Hva må vi gjøre?

· Norge må effektivisere og omstille raskere i vår økonomi enn vi hittil har tenkt, både nasjonalt, på fylkesnivå og kommunalt. Dette smerter allerede, og det blir ikke enklere. Norske kommuner kan bare unntaksvis be om større overføringer fra staten. Men en del opparbeidede rettigheter som skaper økonomiske forpliktelser må nok ses på igjen. Hovedregelen må være at kommunene klarer å skape balanse i sine budsjetter.

· Vi må være mer progressive når det gjelder næringspolitikk, herunder rammebetingelser for etablering av nye bedrifter

· Omfang av forskning i næringslivet må økes, fordi det gir grunnlag for sterkere innovasjonskraft. Derfor må akademia samhandle langt tettere med næringslivet. Det er ikke nok at studenter skriver sine masteroppgaver i samarbeid med bedrifter og arbeidslivet for øvrig. Forskningen i næringslivet kan blant annet økes gjennom ordningen Nærings-ph.d.

· Vi må ta EU-debatten igjen. Situasjonen i 2024 er radikalt annerledes enn ved forrige EU-valg i 1994; der er mange og tunge argumenter nå for å bli fullverdige medlemmer i EU – ikke bare stå utenfor døren gjennom EØS-medlemskapet

Avslutningsvis vil jeg poengtere at Vestlandet har en viktig rolle å spille her, med vår omfattende og offensive eksportindustri. Når Vestlandet lykkes, så lykkes også Norge. Vi må møte de store utfordringene med stå-på-vilje og smart tenking!