Fremtiden tilhører de som tror på den

Dystopisk? Ja. Sannsynlig? Neppe. Helt utenkelig? Dessverre ikke, med Trump i førersetet i Washington. For: Det var ikke mange som trodde at Russland faktisk skulle angripe Ukraina. Det var ingen som forutså at Donald Trump ville true Danmark med å ta Grønland, eller foreslå å innlemme Canada i USA. Det var heller ikke mange som tenkte at han skulle kreve at fem prosent av Europas BNP skulle gå til forsvar.

Det vi nå vet, er at det har ført til stor grad av usikkerhet i Europa. Vår påstand er at Norge og Europa er de flinkeste elevene i klassen, fordi vi tror på en regelbasert verden. Vi tror en viktig grunn til at europeere er besatt av Donald Trump, er at han viser oss at en helt annen måte å styre verden på dessverre er mulig. At det er dit vi er på vei, i full fart. Det er nå tydelig at vi ikke har kort å spille imot ham med. Reglene vi er vant til, kan brytes.

For nordmenn og europeere er det nesten umulig å se for seg en annerledes styrt verden enn den vi har vokst opp i. I den grad vi kan se det, er det som en fjern klimadystopi, hvor vi egentlig alle sammen bare kan gi opp – fordi vi uansett skal dø en gang rundt 2060.

Problemet nå er at Norge og Europa ikke klarer å våkne opp av dvalen. Vi klarer ikke forberede oss på en verden der regler er svekket. Dessverre kan se det ut som at dagens spilleregel for alvor er i ferd med å bli: enten forandrer du verden, ellers forandrer verden deg. Og selv om Trumps adferd nå tvinger oss til å tenke nytt, trenger det ikke bety at vi på lang sikt skal slutte å jobbe for en mer regelstyrt verden, og for å se tillit mellom landene globalt styrkes på nytt.

Hvor kan vi endre verden – slik den er i dag?

Første del av denne reisen innebærer å innse at det usannsynlige kan skje. Hvem vet om Donald Trump og Xi Jinping finner ut at det er uheldig at en annen stat gjennom et oljefond eier så mye av sitt nasjonale næringsliv. Og at de da bestemmer seg for å konfiskere det. Mot dette kan europeere alltid hevde at det vil stride med internasjonal rett. Når det kommer til stykket, hjelper det kanskje ikke så mye.

Andre del er å finne ut hvor vi kan være med på å endre verden. Den gode nyheten er at vi kan bidra, ikke bare for egen del, men også for Europa. Et styrket Europa vil være i Norges interesse.

Faktisk kan Norges oljeformue være med å bygge et alternativ til USA og Kinas teknologidominans. Europa har flere av verdens beste universiteter. Draghi-rapporten sier at Europa kan bli ledende innen deep-tech, det vil si robotikk, nanoteknologi og forsvarsteknologi. Tyske universiteter og oppstartsselskaper som Proxima Fusion er verdensledende i å få til fisjonsenergi. Det som bremser veksten i Europa, er mangel på penger og på det vi kaller kommersialisering av forskning.

Norge har penger – og Europa blir gradvis bedre med kommersialisering.

Fremtiden tilhører dem som tror på den

Novo Nordisk er verdens mest verdifulle selskap, og vaksineselskapet Biontech (de med koronavaksinen, ja) er kommet langt i å utvikle en vaksine mot magekreft. Samtidig dukker det opp nye selskaper som Helsing, som er verdensledende i AI for droner for å beskytte demokratiet og Isar Aerospace, som 3D-printer raketter for å konkurrere med SpaceX. Europa kan ikke være avhengig av Elon Musk. De tester teknologien på Andøya i Norge. Tenk om disse bedriftene hadde tilgang på kapital i samme skala som Trumps venner Musk og Zuckerberg. Europa har klart det før med Airbus.

I Europa begynner allerede noen land å våkne. I Italia har man skapt et fond på 1 milliard euro for å investere i AI. I Tyskland skal pensjonsfondet investere 12 milliarder euro i nye teknologiselskaper. Ifølge Jon Kåre Stene, Oda-gründer og nå venture-investor i Skyfall AS, investerer oljefondet i dag under en prosent i det Draghi-rapporten etterspør.

Norge har en enestående mulighet til å bygge en kapitalbro for Europa inn i en ny teknologi. Det vil innebære at vi setter oljefondets muskler inn på å bygge verdens mest innovative økonomi i Europa. Det vil trolig dra med seg private investeringer og ha en positiv signaleffekt for andre, både private og nasjonale investeringer.

Det vil også gi Norge en viss politisk påvirkningskraft. Et lite land i utkanten av Europa kan være med på å omskrive verdensdelens regler gjennom investeringer. Det kan også tenkes at Trump ville bekymre seg om Norges oljefond trekker 19 754 950 251 746 kroner ut av amerikansk økonomi. Kanskje det er nettopp slik det blir litt færre tollmurer og tariffer av, og at hans forhandlingsstil krever nettopp dette tilbake?

Ja, det kan tenkes om det gir mindre avkastning på fondet på kort sikt, men hvis oljefondet er plassert i ny europeisk teknologi som blir det neste store som sikrer en økonomisk vekst, vil det lønne seg på sikt. Det viktigste er likevel at en slik omlegging styrker Norges viktigste eksportmarkeder, som nettopp er Europa. Vi skriver reglene for vår egen velstand i det 21. århundre, fordi vi tror på fremtiden.