Det er interessant å nøste i vår evolusjonære historie

Ordet rase har det med å avstedkomme debatter med høy patos. Statsviter og tidligere område-redaktør i Store Norske Leksikon (SNL), Aksel Braanen Sterri har vært i stormens sentrum i denne runden. Han har for en god tid tilbake vært med å redigere en artikkel om rasisme i (SNL), noe som har utløst et skred av kronikker i landets aviser og opphetede debatter i sosiale medier. En formulering om at «det finnes biologiske forskjeller mellom mennesker som har levd separert i lengre tider» har falt mange tungt for brystet og det synges i kor med pekefingeren hevet at troen på menneskeraser ikke kan begrunnes med biologiske fakta.

I Dagbladet 15 desember imøtegår Sterri kritikken. Her forklarer han at han slett ikke mener at rase er et egnet begrep for å beskrive variasjon hos mennesket, men at dette hovedsakelig har politisk/historiske årsaker og ikke biologiske. Siden jeg ble sitert i Sterris kronikk og slik er blitt dratt inn i debatten, ønsker jeg å utdype hva jeg, i kraft av å ha puslet litt med genetikk på andre organismegrupper, kan si og mene om genetisk variasjon og begrepsbruk generelt, og i vår art spesielt.

Biologer har lenge vært fascinert av den enorme variasjonen vi observerer blant organismene på jorda. Allerede på 1700-tallet etablerte den svenske botanikeren Carl von Linné et hierarkisk system for å klassifisere biologisk mangfold. Arter som ligner hverandre hører til samme slekt, slekter som likner hverandre hører til samme familie osv. Han la også merke til at mange arter varier geografisk, selv om disse variantene åpenbart er så like at de tilhører samme art. Han kalte slike geografiske varianter for underarter og mente for eksempel å kunne identifisere flere underarter av mennesket basert på ytre trekk som hudfarge og hårtekstur.