Sir Roger Scrutons filosofi er mer relevant enn noen gang

I vår tid er det få som har gjort mer for å popularisere konservative tanker enn den britiske tenkeren Sir Roger Scruton. Gjennom et omfattende forfatterskap på mer enn 50 bøker skrev han seg selv inn blant de store i den konservative idétradisjonen. Scruton var på sitt mest produktive i en periode hvor konservatismen var på tilbaketog og slet med å finne sin plass i en neoliberal verden. Da var heller ikke publikumet for filosofisk konservatisme noe å skryte av, men siden da har ting heldigvis forandret seg. Flere har innsett at internasjonal liberalisme ikke er noen endestasjon, delvis grunnet noen stygge kollisjoner mellom idé og virkelighet, og konservative ideer har sakte, men sikkert kommet tilbake i varmen. Sammen med det har også publikummet for konservative ideer vokst, hvilket gjør en tenker som Scruton viktigere enn noen gang.

Ta klima- og miljødebatten, hvor venstresiden har hatt tilnærmet monopol i lang tid. Scruton viste i sin bok Green Philosophy (2012) at dette slettes ikke behøver å være tilfellet. Der gir han et utgangspunkt for en konservativ klimapolitikk sentrert rundt kjerneelementet i hans filosofi, nemlig oikos – forvaltningen av vårt felles hjem. Med dette har han høstet oppmerksomhet også utenfor konservative miljøer. Scruton gir et forsvar for markedets evne til å fordele ressurser til det beste for både mennesker og klode, skjønt det må reguleres av en robust sosial orden. Han løfter frem betydningen av små fellesskap som arbeider sammen for å verne om sine lokalsamfunn. I motsetning til dette står utopisk orienterte internasjonale møter hvor mye blir sagt og lite gjort.

I konservative miljøer sier man ofte at alle mennesker er konservative når det kommer til det de er glade i og kan noe om. Dette har vi sett komme til uttrykk de siste årene i debatten rundt arkitektur og byplanlegging. Arkitekturopprøret har etter hvert fått bred støtte for sin protest mot moderne arkitektur, og med dette bidratt til å popularisere klassiske og konservative idealer langt ut over de som kaller seg konservative. Scruton delte sine tanker om arkitektur i boken Beauty og dokumentarfilmen Why Beauty Matters (2009), samt i The Aesthetics of Architecture (1979). Han påpeker at bygninger bør være mer enn bare sjelløse «bomaskiner», fordi mennesker påvirkes sterkt av våre fysiske omgivelser på både positive og negative måter. Som i sin kritikk av samtidens kunstverden insisterer Scruton på prinsippet om at estetisk skjønnhet er en objektiv verdi. Scruton vil si at mye av arkitekturen har å gjøre med å bygge en bosetning som kan være et hjem (oikos). Hvordan kan disse ideene brukes i dag, og hvordan kan man få satt de ut i praksis?

Interessen for nasjonalstaten og nasjonalisme har fått et uventet oppsving etter Russlands invasjon av Ukraina. For konservative kan det oppleves rart å plutselig se mediene proppfulle med hyllester til nasjonal suverenitet, etter gjentatte påminnelser om at fokus på nasjonale interesser er egoistisk – eller til og med rasistisk – opp gjennom årene. Scruton har argumentert sterkt for viktigheten av å bygge og opprettholde et førsteperson flertalls «vi» i form av nasjonalstaten, fordi det er den største enheten som er i stand til å fungere som et sammenhengende samfunn og gi medlemmene den følelsen av tilhørighet vi trenger som mennesker. I The Need for Nations (2004) og andre verker har han argumentert mot ideen om en verdensregjering og internasjonale organisasjoner som EU – som han mener har tilranet seg for mye av nasjonal suverenitet. Å argumentere på vegne av nasjonalstaten kan som nevnt føre til en rekke anklager, og Scruton imøtegikk disse med sine egne anklager om «oikofobi» mot de som ønsker å bryte ned nasjonale fellesskap og ikke bryr seg om å bevare sin egen kultur.

Disse temaene og mer er på programmet for Nostos-konferansen 21. mai, en konferanse om Roger Scrutons filosofi. Gjennom paneler og intervjuer skal temaer som nettopp grønn konservatisme, arkitektur, og nasjonal suverenitet diskuteres, med Scrutons filosofi som bakteppe. Målet er å holde Scrutons intellektuelle arv i live, og vise den frem for en ny generasjon unge konservative.

Forandre for å bevare er et ordtak oftest assosiert med konservativ Høyre-politikk, men gjelder også for konservativ ideologi. Samfunnet er alltid i endring, og konservatismen må alltid sørge for å være relevant i sin samtid. Selvsagt vil mange skyte inn at det finnes evige prinsipper som alltid vil være relevante, men det behøver ikke være en motsetning mellom disse to hensynene. Nostos-konferansen forsøker å ivareta begge, ved å trekke på konservativ idétradisjon generelt og Scrutons filosofi spesielt, og belyse hvordan den er relevant for utfordringene vi står overfor i dag.

Nostos-konferansen arrangeres på Hotel Bristol i Oslo 21. mai. Les mer om konferansen her.