Faktisk.no bør knytte til seg folk fra høyresiden og holde seg til påstander av betydning

Det er mange følelser i fakta. Det er for eksempel skikkelig deilig å ta sine fiender i faktafeil. Tilsvarende er det ydmykende å bli tatt i faktafeil selv: Det får deg til å virke svak og feilbarlig. Motstanderen kan triumfere og hovere. Og hvis den som er blitt tatt i faktafeil, ikke opplever at triumferingen er berettiget, vil det generere ytterligere harme. Og så har man det gående.

Da Faktisk.no ble lansert, fryktet i alle fall jeg et slikt scenario: Istedenfor å skape fornyet tillit til de etablerte mediene gjennom å rydde opp i eget hus, ville de gå etter nye konkurrenter. Donald Trumps valgseier hadde skapt en forestilling om at falske nyheter var et stort problem også i Norge. Men hvis du ikke deler den virkelighetsbeskrivelsen, var det vanskelig ikke å nære en mistanke om at Faktisk skulle være et nytt våpen for de etablerte mediene – og de etablerte meningene – mot innvandringskritikere og andre kontrære.

Går etter høyresiden

Etter at en tid nå har gått, begynner jeg å lure på om scenariet har blitt virkelighet. Det virker som Faktisk går hyppigst etter høyresiden, og særlig den innvandringskritiske sådanne. De faktasjekker jevnlig sider som Resett, Doucment, HRS og til og med Facebook-grupper som «Slå ring om Norge».

Så kan man si at det bare skulle mangle. Men det jeg som mange andre har hengt meg spesielt opp i, er at faktasjekkene for ofte ikke rokker ved noen grunnleggende poenger. Isteden får vi stadig stikk og hugg som, om ikke bare er flisespikkeri, i hvert fall ikke er nok til å felle en fremstilling. Et eksempel er den mye omtalte voldtekten i Sverige der Hege Storhaug hevdet at 20 personer deltok – mens det egentlig var færre personer.