Farvel til historiefilosofien

Publisert Sist oppdatert

Historiefilosofiens hoveddogme er tanken om et lovmessig fremskritt i historien. Den forespeiler en kunnskap som ikke finnes og korrumperer politisk moral. Derfor er det på tide å ta farvel, selv om det er vanskelig.

Denne artikkelen handler ikke om farvel til historiefaget, ikke om å sette et spørsmålstegn ved verdien av historisk kunnskap. Historiefilosofi er noe annet, noe som forhåpentlig blir tilstrekkelig klart etter hvert. Contra Francis Fukuyama mener jeg at liberalismen kan og bør kutte alle bånd til historiefilosofi. Tanken er ikke original eller radikal, for avskjeden har på sett og vis pågått en stund; nå gjelder det å innse hva man tar farvel med, og hvorfor. Da er Richard Rorty (1931-2007) en god veiviser. Rorty er en av samtidens viktigste intellektuelle, bl.a. fordi han gjorde verdifulle anstrengelser for å bygge ned filosofiens grenser mot andre sider av kulturen, en “dekonstruksjon” som artikulerte seg humant og humanistisk, uten franske eksesser. Jeg vil her ta utgangspunkt i skillet mellom privat og offentlig, et kjernepunkt i liberal tradisjon og et kraftig aksentert emne hos Rorty.

Skillet mellom det private og det offentlige

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS