Feministkrigene

Det er vanskelig å få grep om hva som fremdeles er feminismens samlende idé. En gang, for ikke så fryktelig lenge siden, var det Brød og Roser, krav om likelønn og selvbestemt abort som dominerte. Ettertiden har langt på vei gitt den klassiske «kvinnesaken» (som den gjerne ble kalt), rett.

Det er riktignok en viss ny tradisjon som snakker om at likestillingen i dag har gått for langt, men det er få som krever full revers på alle feminismens gjennomslag. Og kampen hadde et temmelig enkelt identifiserbart utgangspunkt, nemlig motarbeidelse av ordninger som favoriserer menn og tjener til undertrykkelse av kvinner.

Saken var viktig, og vant frem. I alle fall i vår del av verden. Kanskje nettopp derfor er det vanskelig å få fullt grep om hva den består av i dag? I tillegg har det kommet til flere krav fra ulike hold som mildt sagt er vanskelig å føye til den feministiske ortodoksien. Det kan gjelde spørsmål om frivillig sexarbeid (noe mange mener er en selvmotsigelse i ordet), eller hvorvidt hijab kan uttrykke kvinnelig selvutfoldelse (som andre igjen finner problematisk). Det tilbakevendende spørsmålet om mannsdominans i den absolutte inntektstoppen vekker heller ikke mer enn sånn delvis entusiasme, siden det kun er et fåtall menn som bidrar til skjevheten.