Gode og dårlige begrunnelser

Det har vært mye diskusjon om hvorvidt begrunnelsene for smitteverntiltakene som ble vedtatt før jul, var gode nok. Da helseminister Ingvild Kjerkol skulle forsvare skjenkestoppen, bl.a. på NRKs Debatten, begrunnet hun vedtaket med at det ble fattet etter en «helhetlig vurdering». «Helhetlig vurdering» er ikke en begrunnelse, men en beskrivelse av hvordan beslutninger bygges opp ved at enkeltfaktorer vurderes opp mot hverandre.

I en forskningsrapport fra 2018 om gode og dårlige begrunnelser, beskriver forfatterne, tidligere høyesterettsjustitiarius Tore Schei og tidligere visesentralbanksjef Jan Fredrik Qvigstad, to måter å fatte beslutninger på. Den ene er å se på alle relevante faktorer og sammenhenger og systematisk analysere seg frem til en beslutning. Den andre metoden er å bestemme seg raskt, basert på innfall/følelser, for så å finne argumenter som passer til vedtaket. Når «helhetlig vurdering» angis som begrunnelsen for et vedtak, gis det inntrykk av at beslutningstagerne ikke helt vet hva de vektla, og at vedtaket ble fattet raskt uten analyser og vurdering av alternativer.

Schei og Qvigstad ble inspirert til å skrive om gode begrunnelser etter å ha lest om et konkret vedtak som nettopp ble begrunnet med en «helhetlig vurdering».

I rapporten Schei og Qvigstad skrev, satte de opp fire kriterier for en god begrunnelse: Begrunnelsen skal være faglig profesjonell, være funksjonell, være åpen og fullstendig, og begrunnelsen skal utformes med henblikk på fremtidsvirkningene.

Schei og Qvigstad bygget på erfaringer fra høyesteretter og sentralbanker. Det er uavhengige institusjoner som fatter vedtak med til dels svært inngripende konsekvenser. Det er også tilfellet for vedtak om smitteverntiltak. Derfor må det stilles krav til gode begrunnelser, både fra de som gir råd om smitteverntiltak og fra de som fatter vedtakene.

Hva som menes med de fire kriteriene er nærmere beskrevet i rapporten fra Schei og Qvigstad. At begrunnelsen skal være funksjonell innebærer blant annet at den må være logisk: Premisser, sammenhenger, avveininger og konklusjoner må være angitt. Det bør videre angis om beslutningen var vanskelig, og om alternativer ble vurdert. Hva som var usikkert og hvordan man forholdt seg til det, bør angis.

Den ganske heftige debatten om smitteverntiltakene denne gangen, blant annet av skjenkeforbudet, kan gjenspeile to forhold. Vi som innbyggere er blitt mer kritiske etter gjentatte tiltak, og etter at vi har tatt de vaksinene som vi ble fortalt ville gi oss det normale livet tilbake. Noen av oss har også hatt forventninger om at man etter snart to år hadde mer kunnskap om hvilke tiltak som var effektive og hvilke som ikke var det. På den andre siden kan det være at vedtak om smitteverntiltak nå er blitt så normalt for myndighetene at de ikke lenger er så nøye med klare begrunnelser.

Det er forstemmende å bli fortalt at det ikke er blitt forsket på effektene av ulike smitteverntiltak, fordi loven ikke tillater det uten samtykke fra hver enkelt person som datainnsamlingen skal omfatte. Hvorfor er det ikke blitt laget en nødvendig lovhjemmel? Er personvernhensynene virkelig så viktige at det forsvarer kostnadene ved å fortsette med brede nedstenginger? Jeg har ikke registrert at det har vært reist noen debatt om dette.

Regjeringen begrunnet i stor grad innføringen av nye nasjonale tiltak før jul med dramatiske smittescenarier publisert av FHI. Når det nå på nyåret synes å vise seg at scenariene var altfor dramatiske, uttalte FHI-direktør Stoltenberg til Aftenposten 4. januar at scenariene i utgangspunktet ikke var realistiske.

Det er helt greit å spille ut urealistiske scenarier på et forskerseminar, men det er ikke greit å la slike scenarier inngå i et i beslutningsgrunnlag for travle beslutningstagere. Samtidig kan det være det ville blitt klarere for regjeringen at scenariene var urealistiske dersom FHI og Helsedirektoratet fortsatte hadde fått være til stede på regjeringskonferansene.

Gode begrunnelser er avgjørende for gode beslutninger. Beslutningstakere vil alltid måtte fatte vedtak under usikkerhet. Derfor må det faglig beste beslutningsgrunnlaget bli presentert, det fagpersonene har mest tro på, og med angivelse av usikkerheter og strategier for hvordan håndtere dem. Over tid bør det også bygges opp erfaringsmateriale som gjør beslutningsgrunnlaget stadig bedre og dermed gjør det mulig å spisse tiltakene mer.

Her synes det å ha sviktet, noe som kan koste oss mye, og bidra til å svekke tilliten til vedtakene.