Rop fra en synkende klode

Don’t Look Up ble raskt en must-see. En kjapp innlogging på Facebook i romjulen avslørte at dette var noe folk brukte ferien på, samt at tiden var vel anvendt. Kanskje ikke en overraskelse når hele A-laget av skuespillere stiller opp med Leonardo DiCaprio i front. DiCaprio har gått fra å stå i baugen på det synkende Titanic, til å etablere seg som en global profil på den synkende kloden, for klima og miljø. På Instagram har han postet et bilde av Dr. Mindy, professoren han spiller i Don’t Look Up med påskriften «I’m just trying to articulate the science». Dette kunne like gjerne vært et DiCaprio-sitat.

At Don’t Look Up er en allegori over klimakrisen, er ingen hemmelighet.

Filmen kan nok likevel, slik Pesten av Albert Camus kan leses som en bok om en by som rammes av pest, ses som science fiction om en asteroide på vei mot jorden og noen få rikinger som flykter på en romferje. At utenomjordiske legemer slår ned i jordflaten og legger alt liv øde, går igjen i sjangeren. Igjen går også klasseforskjeller, samt at presidenter fra USA berger seg om bord. Fra å være en sjanger for nerder, har science fiction også blitt mainstream. Produksjonene hos strømmetjenestene er mange, nivået ofte ikke det høyeste, men mellom gråstein glitrer gullet, og Don’t Look Up glitrer absolutt. Handlingen ruller raskt. Den er tettpakket. Galleriet er stjernespekket. Her er det ikke spart på tempo og effekt.