I galskapens navn overskrides alle grenser

Filmen Shirley er et portrett – kunstnerisk, som sådan – av forfatteren Shirley Jackson. Og med et «kunstnerisk portrett», mener jeg at filmen forsøker å fange en følelse som forfatterinnen vil at skal kjennetegne eget forfatterskap.

Og denne følelsen er «pirrende fryktelig».

Selve ideen om noe «pirrende fryktelig» er grenseoverskridende i den forstand at det er en følelse som river oss i to diametralt forskjellige retninger. Det som er pirrende, det henleder oss. Det som er fryktelig, det dytter oss bort. Så det som er pirrende fryktelig både tiltrekker og frastøter oss på én og samme tid.