Når ingen vil kapitalismen vel, taper alle

I forrige spalte skrev jeg om at markedsøkonomien mister legitimitet når den ikke leverer gode resultater. Men markedsøkonomien mister også legitimitet når den fremstilles som asosial og drevet av egeninteresser. Det store ankepunktet fra både venstresiden og konservative er at markedsøkonomien ikke anerkjenner menneskets sosiale karakter. Forfølgelse av egeninteresse harmoniserer ikke med menneskets sosiale karakter. Hegel ville snudd dette på hodet og sagt at marked og handel ikke er spesielt individualistisk. Marked og handel er snarere sosialt – en koordineringsmekanisme hvor vi anerkjenner at vi er avhengige av hverandre.

Poenget mitt er ikke at markedsøkonomien er perfekt. Jeg er konservativ. Reguleringer trengs, og mye kan gå galt. Vi bør ikke ha en naiv tro på markedet. Men der venstresiden og konservative skiller lag, er når venstresiden til stadighet viser at de har en svært naiv tro på styring av markedet.

Nyliberaleren Jens Stoltenberg er blitt hyllet for å si at markedet er en god tjener, men ingen god herre. Det var kanskje politisk nødvendig av Stoltenberg å si dette. Tolket i beste mening kan sitatet forstås som en støtte til regulert og fri markedsøkonomi med omfordeling. Og det var en slik tolkning Stoltenberg sto for. Han var i prinsippet imot aktiv næringspolitikk. Markedet skal avgjøre hvilke næringer som er lønnsomme og overlever. Staten bør regulere utslipp med avgifter, men markedet er en god tjener til å avgjøre hvilke løsninger som vinner frem.