FRA PAPIRUTGAVEN
Autoritetsangst er bortkastet angst
FILOSOFEN: En god leder skyr autoritetsangst, fordi det dreper nødvendig kritisk tenkning.
Foto: Stortinget / Flickr (CC BY-ND 2.0)
Lars Kolbeinstveit skriver den faste spalten Filosofen i Minervas tidsskrift. Denne artikkelen er fra årets siste utgave.
Da jeg fikk jobb i Civita i 2009, og sluttet i Dag og
Tid, fikk jeg en gave av min venn og kollega Jon Hustad, som tragisk gikk bort
i oktober i år. Det var en bok han hadde skrevet selv. Hustad kunne være
selvsentrert. «Takk, den har jeg lest før, far min har boka», sa jeg. Noen vil
si det er uhøflig å svare slik når man får en gave, men forordet i boka forklarer
hvorfor Hustad ikke tenkte slik. Der takker han sin far, som døde da Jon var 16
år: «du synte meg at autoritetsangst er bortkasta angst». Jeg har ofte tenkt på
det poenget, fordi det er sant, men også fordi jeg har lært det samme av min
far.
Hustad skydde makt i sin journalistikk, men det var
også autoriteter han innrømmet beundring for. Han skrev selvkritisk om hvordan han
kunne miste distanse på grunn av Jens Stoltenbergs sjarm, da han for eksempel
bommet en røyk av Jon, men ba ham ikke si noe til kona. Beundringen var likevel
først og fremst drevet av faglig sympati for Stoltenbergs samfunnsøkonomiske
styring. Grunnlaget for respekt for autoriteter kan være både dårlig og godt. Vi
har ofte mer respekt for autoriteter vi liker, og som representerer våre
interesser. Men respekt utelukker ikke kritikk. Og når kritikken uteblir, er
det snarere snakk om «angst for», enn «respekt for» autoritet.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
