FRA PAPIRUTGAVEN

De andre har bedre argumenter

Når vi misliker noe, har vi en tendens til å slutte å argumentere saklig. Og da blir det vi sier, ganske irrelevant.

Publisert

Artikkelen er hentet fra spalten Filosofen i årets første utgave av Minervas kvartalstidsskrift.

Jürgen Habermas og hans teorier om en offentlighet der meninger brytes mot hverandre, og vi oppnår «de bedre argumenters tvangløse tvang», er i hardt vær. Det er visst slik at de beste argumentene ikke vinner frem, fordi alt fra Trump til Brexit får gjennomslag. Her hjemme stemte hele 13,5 prosent Senterpartiet ved stortingsvalget i 2021, og Fremskrittspartiet kan bli det største partiet i årets valg. Folk har sluttet å lytte til argumenter. De lar seg drive med av falske nyheter, populisme eller kampanjer styrt av mektige interesser, hevdes det.

Slike påstander kan det være noe i, men vel så ofte hevder vi slikt når den politiske vinden blåser den veien vi selv ikke liker. Når vi misliker noe, har vi en tendens til å slutte å argumentere saklig. Og da blir det vi sier, ganske irrelevant. Dette beskrev Ove Vanebo godt i Morgenbladet 18.12.2024: «Det er i de herskende forklaringsmodellenes irrelevans vi finner mye av forklaringen på Fremskrittspartiets vekst.»

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS