Du betyr noe – for andre

Filosofer får kanskje oftere enn andre spørsmål om hva som er meningen med livet. Å svare kort og forståelig på det spørsmålet er vanskelig. Viktor Frankl klarte det likevel. Hans bok Vilje til mening er en klassiker. Han satt selv i konsentrasjonsleir, og evnet å løfte så mange i en håpløs situasjon ved å peke utenfor dem selv, mot den andre, moren som ventet, eller oppgaver som ventet på dem, for at de igjen skulle se meningen med livet. Det er sterk lesning.

Frankl gir et kort svar på meningen med livet: bety noe for andre. Han snur altså svaret fra å være noe vi kanskje tenker finnes i hver enkelt av oss, til noe som kommer til oss utenfra. Frankl mente at denne vendingen var viktig å minne om i vår moderne og individualistiske tid. Det er ikke spesielt overraskende fordi det går igjen i hele den vestlige sivilisasjons tenkning om individuell frihet: Anerkjennelsen av individets frihet, likeverd og selvbestemmelse er helt sentralt. Men på ett plan kan denne individualismen slå feil, den kan bli for innadvendt, slik at mennesker opplever et eksistensielt vakuum. Vi trenger plikt, tradisjoner og fellesskap som veileder oss mot hva vi bør gjøre. En for snever individualisme kan lede folk mot ensretting, ifølge Frankl.