FRA PAPIRUTGAVEN

Partiet først

Mennesker med stilling og posisjon har en tendens til å sette seg selv først. Hvis vi glemmer det, kan det gå galt.

Publisert

Artikkelen er hentet fra spalten Filosofen i årets siste utgave av Minervas kvartalstidsskrift.

Hvem tenker på partiet? Dette ble det murret om da saken rundt Erna Solberg og aksjene til Sindre Finnes, sto på som verst i Høyre. Spørsmålet er helt sentralt for enhver organisasjon som skal overleve. Politiske partier blir målt på hvordan de gjør det i valg. Dårlige målinger, eller enda verre: dårlige valgresultater, fører som oftest til omstillinger i partier. En bedrift disiplineres av markedet. Medlemsorganisasjoner må hele tiden tilfredsstille nok medlemmer. Tenketanker må være aktuelle og originale. Offentlig sektor har en annen logikk, men det skal vi la ligge her.

Hensynet til organisasjonen står likevel ofte relativt svakt, fordi hensynet til enkeltpersoner og deres makt avgjør. Selv i profittmaksimerende bedrifter vil «menneskelige hensyn» ofte veie tungt. Det kan selvsagt være bra, men ansatte har heller ingen glede av at bedriften går konkurs. Nødvendige grep skyves på, fordi menneskers makt og interesser står i veien. Det kan stå en kø av unge, dyktige skribenter med mer originale tanker, utenfor en avis som faller i opplag, men den gamle knarken av en kommentator fortsetter bare å skrive sine mer og mer utdaterte tekster.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS