Filosofen: Frykt og moral

Vi mennesker ønsker på den ene side å gjøre det rette for å hegne om moral, bevare selvrespekten og behandle våre medmennesker på en ordentlig måte. På den annen side er ikke dette alltid like lett i møte med virkeligheten. Den er ofte mer broket, brutal og full av dilemmaer enn teorien.

Rundt kafébordet går praten ivrig blant venner. Vi diskuterer en felles venn, som ikke er til stede – og som ikke tar et oppgjør med for eksempel (eks)partneren som oppfører seg ugreit, eller sjefen som er kjip. Å bli enige om hva som ideelt burde gjøres, er ikke det vanskelige i slike diskusjoner. Det som er vanskelig å forstå og sette seg inn i, er årsakene til vennens handlinger, og hvorvidt det er rimelig å vise forståelse for valgene som tas.  Den vanligste tabben i slike diskusjoner er kun å heve den moralske fane – som er viktig nok – men ikke å se konteksten.

Å anklage andre for ikke å være prinsippfaste er ofte enklere enn å være prinsippfast selv. Det er den som tar et oppgjør, velger det rette, varsler eller sier ifra når det kan ha en kostnad, som fortjener honnør. Men det er ikke alltid urimelig av folk å la noe ligge. Et oppgjør kan ha konsekvenser for tredjepart. Reaksjoner kan ha negative virkninger som tilsier at å handle raskt og moralsk riktig ikke nødvendigvis er så klokt.