The End is Nigh. Del 2

Del 1 handlet om noe så alvorlig som rettsikkerhet. Del 2 handler om noe så betydningsløst som filosofi.

Egentlig ville det ikke vært noe å si på om Minerva hadde latt være å publisere denne kommentaren. Redaksjonen kunne ha takket nei ved å påpeke at innholdet i liten grad har offentlighetens interesse. Nå er det imidlertid nettopp dette triste forholdet kommentaren handler om, at innholdet i den ikke har krav på offentlighetens interesse. Men ettersom den faktisk likevel er blitt publisert, må Minerva ha fattet en i det minste vag interesse for temaet: Så hvorfor i all verden har akademisk filosofi, som er det innholdet jeg her skal si noe om, ikke krav på offentlighetens interesse?

Men har det ikke det? Det har jo for eksempel vært skrevet en del om franske postmodernistene de siste 20 årene? Nylig kom en bok om dette av Riiser Gundersen. Men interessen har nok mer gått på personer og ”name dropping.” Hvor mange har ikke sagt ordet ”Derrida”? Men hvor mange har lest hans knudrete skrifter? Og før dette, i Norge, hvor mye har ikke Arne Næss vært en medie-stjerne? Han var fjellklatrer og klovn. Men hvor mange kjente til hans filosofi? Så hva jeg vil er å spørre hvorfor filosofiinstitusjonen, uavhengig av slike intellektuelle kjendiser, ikke har krav på offentlighetens interesse?