Vestres omtrentligheter

Det er ikke lett å forstå seg på regjeringens økonomiske politikk.

Det blir enda vanskeligere når regjeringens omtale av politikken er omtrentlig, usammenhengende og til dels uforståelig.

Intervjuet med næringsminister Jan Christian Vestre i Politisk kvarter i dag kan stå som en illustrasjon.

Etter at LO-lederen, som også er sentralstyremedlem i Ap og i praksis sitter i Arbeiderpartiets ledelse, har uttrykt sterk mistillit til Norges Bank og sentralbanksjefen, bør regjeringen gjøre det motsatte: Den bør uttrykke tillit til sentralbanken og understreke den viktige oppgaven banken har med å få ned inflasjonen.

Dette greide Vestre ikke å gjøre i Politisk kvarter.

Da bør finansministeren eller statsministeren gjøre det.

Vestre greide heller ikke å gi noen troverdig forklaring på at regjeringen har snudd 180 grader i sitt syn på finanspolitikken.

Da statsbudsjettet ble lagt frem i høst, snakket alle i regjeringen, og alle i Arbeiderpartiet og Senterpartiet, om at det var nødvendig å holde igjen på (olje)pengebruken for å holde prisveksten og rentene nede.

Nå har oljepengebruken eksplodert, og hvis det fins en troverdig og god begrunnelse for at politikken nå er totalt endret, så greier ikke regjeringen å få det frem.

Vestre sier riktig nok at det i Revidert nasjonalbudsjett dreier seg om utgifter som er uavvendelige, altså regninger som må betales, for eksempel fordi det kommer flyktninger fra Ukraina.

Men bare noen minutter senere i sendingen sier han at det også er gjennomført en rekke andre tiltak, som for eksempel reduserte barnehagepriser og økt minstepensjon. Det er tiltak som i seg selv kan være gode, men som ikke nødvendigvis er riktige prioriteringer når det øker risikoen for at rentene øker.

Nå virker det nesten som at det ikke er noen sammenheng mellom finanspolitikken og renten – for når regjeringen for spørsmål om det, viser den bare til at det er Norges Bank som fastsetter renten.

Vestre gikk enda lenger i Politisk kvarter.

Han fikk to ganger spørsmål om finanspolitikken, altså statsbudsjettet, kan ha bidratt til den renteøkningen vi nå har fått.

Men hva svarer Vestre?

Han svarer at Norges Bank og den pengepolitiske rapporten fra Norges Bank ikke nevner finanspolitikken med ett ord og heller ikke nevner den som en av begrunnelsene for renteoppgangen.

Dette er grensende til usant.

Han har selvsagt rett i at det er flere årsaker til at renten øker, og at det er forhold i økonomien som trekker renten både opp og ned. Men Norges Bank peker blant annet på at «høyere offentlige utgifter og økte overføringer til husholdningene» bidrar «til å løfte aktiviteten».

I den pengepolitiske rapporten står også dette:

«På̊ den annen side bidrar høyere offentlig etterspørsel enn tidligere anslått isolert sett til en høyere rentebane.»

Vestre har rett i at ordet «finanspolitikk» ikke står her.

Men Vestre vet hva dette betyr.

Det betyr at statsbudsjettet, altså finanspolitikken, har bidratt til en høyere rente.

 Innlegget ble først publisert på Kristin Clemets blogg, og er gjengitt etter avtale.