Finland går over til lisens for pengespill – men med en betydelig kostnad

Den 13. mars 2025 publiserte Minerva en kronikk av Mika Kuismanen, administrerende direktør i den finske bransjeorganisasjonen for pengespillaktører, som representerer interessene til flere internasjonale gambling-selskaper (Betsson, ComeOn Group, Entain, Flutter, Kindred Group, LeoVegas og William Hill). Kuismanen hevdet at det er bred samfunnsstøtte for Finlands overgang til et lisenssystem for nettgambling. Denne fremstillingen er ikke korrekt. Historien om innføring av lisens i Finland må fortelles slik at de samme feilene ikke blir gjentatt i Norge, uavhengig av hvordan den norske pengespillreguleringen vil se ut i fremtiden.

I motsetning til hva Kuismanen påstår, er det betydelig motstand mot den kommende pengespill-lovgivningen, spesielt fra aktører som er opptatt av folkehelse og forebygging av skader fra pengespill, inkludert Det finske instituttet for helse og velferd, forskere som studerer gambling, og spesialister innen forebygging og reduksjon av skader fra pengespill. I tillegg har Den finske konkurranse- og forbrukermyndigheten (KKV) og Finlands justiskansler (som overvåker lovligheten av regjeringens politikk) uttrykt sterk bekymring over mangelen på forbrukerbeskyttelse i lovforslaget, og stilt spørsmål ved om forslaget oppfyller lovens målsettinger.

Da den nåværende borgerlige finske regjeringen, ledet av statsminister Petteri Orpo (Samlingspartiet), kunngjorde sitt program i juni 2023, var det forsiktig optimisme for at det nye lisenssystemet skulle forbedre forebyggingen av skadelige spill. Den finske enerettsaktøren Veikkaus har blitt mye kritisert gjennom årene, og pengespillproblemer er svært utbredt i det finske samfunnet. Den nye regjeringen foreslo en fullstendig omlegging av pengespillreguleringen ved å avskaffe Veikkaus’ monopol på onlinespill (sportsbetting, nettkasino), og åpne markedet for utenlandske spillselskaper. Regjeringens uttalte mål var å forebygge og redusere økonomiske, sosiale og helserelaterte spillproblemer, og samtidig forbedre kanaliseringsgraden. De konkrete politiske tiltakene som ble foreslått, viste at disse to målene i stor grad var motstridende. For eksempel tillates spillreklame i stor grad i den nye loven, noe som øker synligheten av pengespill betydelig. Selv om eksisterende forskning viser at markedsføring fører til økt spilling og spillproblemer, ses reklame som et viktig verktøy for å kanalisere spillingen inn i det lisensierte markedet. Den finske tilnærmingen til pengespillreklame står i sterk kontrast til mange andre vestlige land, som beveger seg mot å begrense markedsføring av folkehelsehensyn.

Det har vært en dårlig prosess sett fra et skadeforebyggingsperspektiv. Prosessen har vært preget av hastverk, noe som har resultert i at mange av konsekvensutredningene er utilstrekkelige eller ikke-eksisterende. Forslaget ble lekket til pengespillbransjen mens loven ble utarbeidet, noe som ga dem en fordel i deres lobbyvirksomhet. Etter høringsrunden i august 2024, ble lovforslaget endret til det verre sett fra et skadeforebyggingsperspektiv. Forslaget som ble sendt til notifikasjon til EU, gjenspeiler de økonomiske interessene til pengespillindustrien, finske medier, finanssektoren og representanter fra idretten. I motsetning til hva Kuismanen hevder, er forslaget ikke basert på nyeste forskning eller på beste praksis fra andre land. Mens forskningen ble inkludert og hørt under det forberedende arbeidet med loven, gjenspeiler det endelige lovutkastet i langt større grad bransjens lobbyvirksomhet.

Fra et skadeforebyggingsperspektiv har lovforslaget store mangler. Forslaget har et svært liberalt syn på markedsføring ved å tillate økt reklame for de mest skadelige spillene, som spilleautomater og kasino på nett. Det øker også synligheten av gambling ved å tillate spillselskaper å sponse idrett. I motsetning til det nåværende monopolsystemet, har det nye systemet ingen innskudds- eller tapsgrenser. Loven innfører ingen ytterligere beskyttelsestiltak for unge voksne (18-24 år). Bonuser er også tillatt i det nye systemet. Operatørenes omsorgsplikt er vagt definert. Alle disse tiltakene strider mot eksisterende forskning om effektiv forebygging av pengespillproblemer, som for eksempel beskrevet av The Lancet Public Health Commission on Gambling eller Verdens helseorganisasjon.

Manglende forbrukerbeskyttelse i loven rettferdiggjøres med behovet for å øke kanaliseringsgraden. Ifølge bransjens argumenter, vil strenge ansvarlighetstiltak i det regulerte markedet drive kunder over i det uregulerte markedet. Det finnes imidlertid ingen forskning som støtter denne påstanden. Videre – og ganske sjokkerende – har ikke det nye finske systemet noe betalings- eller IP-blokkeringssystem for å forhindre uregulerte spill. I tillegg er det fortsatt uklart hvilke fullmakter og ressurser det nye tilsynet får. Fremtidig finansiering av forebygging, behandling og forskning er også usikkert, til tross for klare tegn på at skadene vil øke under det nye systemet.

Lovforslaget, som ble lagt frem for det finske parlamentet i uke 12, vil bli vurdert av ulike komiteer. Her spiller forvaltningskomiteen en avgjørende rolle. Den endelige avstemningen forventes før sommeren. Det nye lisenssystemet vil sannsynligvis implementeres i januar 2027.

Vi oppfordrer den norske regjeringen og alle aktører som er opptatt av for å forhindre skade fra pengespill, om å følge nøye med på utviklingen i Finland. Ikke ta forhastede politiske beslutninger, som vil være vanskelige, om ikke umulige, å reversere. I motsetning til hva som er blitt gjort i Finland, oppfordrer vi også den norske regjeringen å lytte til forskningen, heller enn industriens lobbyvirksomhet når de tar beslutninger om fremtidens pengespillregulering. Vi vet at skadene fra spill kan forebygges, men dette krever politisk vilje.

Riitta Matilainen leder avdelingen for forebygging av pengespillrelaterte problemer ved EHYT Forebyggende rusmiddelarbeid. Hun har doktorgrad i samfunnsvitenskap fra Universitetet i Helsinki (2017). Matilainen var en av de fire rapportørene i forstudien om tilstanden til det finske pengespillsystemet som ble overlevert til innenriksdepartementet i april 2023.

Virve Marionneau er direktør for Senteret for forskning på avhengighet, kontroll og styring ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Helsinki. Hennes forskning fokuserer på pengespillpolitikk, kommersielle determinanter for gambling og skader fra pengespill. Hun er også medlem av the Lancet Public Health Commission on Gambling og medlem av rådgivningsutvalget for tryggere pengespill for The Great Britain Gambling Commission.